Jente 13: Mamma prioriterer broren min framfor meg

Jente, 13

Hei vet ikke helt kordan eg skal forklare dette men jeg har skilte foreldre de har vært skilt i mange år eg har også to halv brødre vi flyttet in hos stefaren min for 3-4år siden men han ene broren min er litt anderledes vis du kjønner ka eg mener og eg føler at han får all tiden til mamma eg kan ikke huske sist gang er var med mamma aleine, jeg er ikke glad i broren min ikke litt engang, vil ikke ha noe med han å gjøre han kan gjøre hva han vil mens eg får kjeften, eg vet ikke ka eg skal gjøre eg gidder ikke meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det høres urettferdig ut!

Foreldre skal ikke forskjellsbehandle barna på den måten du beskriver. Allikevel gjør mange foreldre det, kanskje uten å helt vite at de gjør det.

Barn skal behandles ulikt fordi de har forskjellige behov, men ikke på en slik måte at barna føler at en søsken blir prioritert fremfor en selv. Dine behov er like viktige som din brors behov.

Det må være frustrerende og vanskelig for deg. Det at du ikke liker broren din, kan også handle om at din mor bruker mer tid på ham og at han på en måte tar fra deg tiden med din mor.

Det at dere bor hos din stefar gjør det også kanskje vanskelig. Hva slags forhold har du til han? Er han en trygg voksen du kan gå til når du føler deg tilsidesatt av din mor?

Du bør snakke med din mor om hvordan du har det. Det kan hende at din bror trenger ekstra oppfølging, og at din mor ikke ser at du også trenger det. Kanskje hun tenker at du er mer selvstendig og ikke trenger henne på samme måte som din bror. Hvis det er slik må hun få vite det. Under svaret finner du en fin artikkel der du får gode råd om hvordan du kan snakke med foreldre.

Det er lurt å snakke med mamma når dere ikke er sinte på hverandre , men når stemningen er god. Fortell henne da hvordan det føles for deg når du ikke får vært alene med henne, og at du trenger det. Du kan feks si: "Mamma, jeg savner å være sammen med deg alene, jeg føler at du ikke har tid til meg". Du bestemmer selv hvordan du vil si det, men det er fint hvis du kan si det ut fra hvordan DU opplever det i stedet for å kritisere din bror, for da kan hun fort gå i forsvar.

Hvis du ikke får til dette, eller at hun ikke vil høre på deg, vil jeg råde deg til å ta kontakt med en Helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. Der kan du fortelle om hvordan du har det. Kanskje hen kan be inn mamma til en samtale slik at du har en som kan være på din side og hjelpe til med å få til en samtale med mamma.

Jeg håper du får et bedre forhold til din mor!

Masse lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 8.8.2023