Spørsmål og svar

Jeg og tvillingbroren min blir behandlet ulikt. Det er urettferdig

Jente, 14

Hei. Jeg føler at jeg og tvillingbroren min blir behandlet skikkelig urettferdig av mamma. Jeg har Mye strengere regler enn han, og han får lov til mye mer enn meg. Foreksempel da jeg snek meg ut av huset fikk jeg husarrest og mobilforbud, men når han snek seg ut og dro på fest fikk han bare litt kjeft og null straff. Viss jeg får en dårlig karakter blir mamma sint på meg men viss han får det sier hun bare at det er greit så lenge han prøver sitt beste.. mamma kommer fra Somalia men pappa er helt norsk. Hoss han blir bi behandlet likt og jeg vil gjerne flytte dit men han bor 1,5 time unna så vi er der sjendelt. Hvordan kan jeg få det bedre med mamma? Og fortelle hva jeg føler uten at hun blir sint eller skuffa? Jeg vil bare at vi skal bli behandlet likt

Svar

Hei!

Det høres urettferdig ut og jeg forstår godt at du ønsker å gjøre noe med situasjonen!

Foreldre skal forsøke å behandle barn slik at de føler at de blir sett og hørt på en rettferdig måte. Ofte er det slik at søsken føler at en annen søsken får lov til mer og får mindre ansvar. Kan det at din mor er fra Somalia gjøre at dere som gutt og jente blir behandlet ulikt? Er det slik at kulturen sier at gutter får mer frihet enn jenter? Det forstår jeg er frustrerende for deg da gutter og jenter i Norge ikke opplever så stor forskjellsbehandling som du beskriver.

Samtidig kan det være vanskelig for din mamma å behandle dere likt da det i hennes kultur ikke er normalt at gutter og jenter oppdras på samme måte.

Kan du lese denne artikkelen, Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg?

Her får du råd og tips om hvordan du kan snakke med en forelder på en måte som gjør at de vil lytte til deg. Samtalen må være når dere begge er rolige, ikke i en krangel eller etter en krangel. Det er også viktig at du beskriver det du synes er vanskelig ut fra hva du selv føler om situasjonen uten å kritisere mamma. Feks: "Mamma, jeg vet at du er redd for meg, men det føles veldig vanskelig for meg at jeg har så strenge grenser her hjemme. Det gjør at jeg ikke får så mye tid med vennene mine som det broren min får". Dette er bare et eksempel. Det du kan gjøre er å skrive ned det du vil si før samtalen. Da er det lettere å å holde seg rolig og uttrykke akkurat hva du vil si. Er det noe du kan gjøre for at hun skal stole på deg? Kan dere finne et kompromiss?

Hvis ikke det hjelper, kan du kanskje snakke med faren din. Kan han snakke med mamma?

En helsesykepleier på skolen din kan du ta kontakt med. Hen har erfaring med slike familiesituasjoner og sammen kan dere be inn mamma til en samtale. Der kan du få hjelp til å snakke med mamma om forskjellsbehandlingen mellom deg og din bror, og fortelle henne hvordan dette påvirker deg.

Et familievernkontor der dere bor kan du også kontakte. De er erfarne fagfolk som du kan prate med. De kan også snakke med deg og mamma sammen. Kanskje pappa også kan være med. Sammen kan dere kanskje finne en måte der du får mer frihet samtidig som mamma blir trygget på at det går fint.

Kanskje du også kan være mer hos pappa? Dette er også noe dere kan snakke om på familievernkontoret.

Jeg legger ved noen artikler du kan kikke på under svaret.

Ta gjerne kontakt med Ung igjen!

Lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten



Besvart: 25.10.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål