Pappa prioriterer sin nye familie, men pappa er ikke enig.

Jente, 16

Hei jeg har hat det ganske tungt i det siste jeg har kranglet med pappa i mangen måneder for en liten ting jeg har ikke noe serlig god kontakt med han og familien på den siden fordi etter meg og pappa hadde kranglet så er det ingen på den siden av familien som har tatt kontakt med meg fordi de har hørt på det pappa har sakt og bare tengt at jeg er probleme jeg har ikke akruatt den beste ste moren pappa tør ikke og snakke i mot hun og står ikke opp for meg og storebroren min når hun snakker nedlatende til oss jeg bodde anvær uke hos mamma og pappa fra når de ble skilt det var i 5/6 klasse gikk helt fint i starten da var det gøy og være sammen med stemoren min og ungene Hunnes men ettervern så forandret alt ble bare mye mere vanskeligere for ungene til ste moren min ble satt mye mer pris på, på en måte og meg og storebroren min lå liksom litt mer i bakgrunnen og pappa så ikke det så han tengte jo ikke noe over det jeg har prøvd flere ganger og si fra men han klarer ikke og forstå

Svar

Hei! Det du forteller er sårt å lese.

Når foreldre og steforeldre gjør forskjell på barna, så er det veldig vondt for de barna som ikke blir prioritert. Slik skal det jo ikke være.

Det at faren din ikke står opp for deg og broren din er virkelig ikke greit.

Dessverre så er det ikke sjelden at familier har det slik du beskriver.

Jeg synes også det er rart at pappas familie ikke tar kontakt med deg fordi du og pappa har kranglet. De trenger ikke blande seg i det. Det er ikke uvanlig at foreldre og ungdommer krangler.

Vet mamma hvordan du har det? Kan det hjelpe at hun snakker med ham?

Hvis du selv vil gjøre det, så snakk med pappa når konflikten har lagt seg, og stemningen er ok mellom dere.

Si til pappa hvordan det føles for deg når du og broren din blir forskjellsbehandlet. Hvis pappa benekter dette, så si at han kanskje ikke ser det, men for deg så føles det vondt og sårt.

Det er lettere for pappa å ikke gå i forsvar hvis du er rolig og sier hvordan det føles for deg. Kom gjerne med eksempler og situasjoner.

Har du noen venner som har det litt som deg?

Del erfaringer, støtt hverandre og vær åpne om hvordan dere har det. Da kan det være lettere å stå i det du opplever.

Kanskje du også kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din?

Hen kan mye om det å være ungdom og problemer i familien. Kanskje dere kan be inn pappa til en samtale? Da kan helsesykepleier støtte deg og informere pappa om hvor vanskelig det er når barn og unge kjenner på forskjellsbehandling i familien.

Jeg har her plukket ut et par artikler jeg vil at du skal lese.

Kontakt oss igjen hvis ingenting hjelper. Vi vil da forsøke å hjelpe deg på en annen måte.

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 2.10.2025