Mamma forskjellsbehandler og er frekk, hva skal jeg gjøre? Jente 15

Jente, 15

hva skal jeg gjøre? Mamma forsjellbehandler heilt sykt på meg å søsknene mine, noen hun selv innrømmer. Hun kaller meg masse frekke ting slik som «dritt unge, idiot, psycho” men så nekter hun for det etter på, blir så gale at jeg må filme det hun sier, der man klart i vidoen hører at hun sier det. Hun sa til meg helt uten at vi hadde kranglet at hvis hun og pappa en gang gikk fra hverandre var det min feil, og at jeg ødelegger familien. Igår hørte jeg hun og momemor baksnakke meg, der nektet mamma for å være frekk og fortalte at det var jeg som var galen. Det gjør sikkelig vondt. Jeg kan komme hjem og ser at de har vært på romme mitt å gått gjennom og tatt ting av meg, når jeg forteller at det ikke er greit og at jeg må ha en privat liv blir der mer krangling. Om jeg krangler me søsken mine tar hun alltid deres side, og sier det er greit at lillesøsteren min sa jeg hadde stor nese og at hun slår og biter meg fordi jeg var frekk først! men jeg sa ingenting om utseende og brikte vold.

Svar

Hei!

Jeg forstår veldig godt at du reagerer på mammaen din. De tingene hun sier til deg, som at du ødelegger familien, at det ville vært din skyld om hun og pappa skilte seg, eller at du er en drittunge, det er langt over streken. Det er ikke sant og ikke greit. Ingen barn og unge fortjener å bli snakket til på den måten, særlig ikke om det skjer igjen og igjen.

Mammaen din gir deg skylden for mye, får jeg inntrykk av. Det tenker jeg er å fraskrive seg det ansvaret hun egentlig har. Mamma har ansvar for å være en trygg og støttende forelder, selv om det blir krangling. Fordi hun er den voksne. Det står faktisk i Barneloven, les mer her.

For å løse problemet kan det være fint om du og mamma klarte å snakke sammen en dag det ikke er krangling fra før. Det man kan kalle "i fredtid". Finnes det noen litt roligere stunder? F.eks på kvelden eller når dere går tur/lager mat/kjører bil? Det du kan gjøre om du finner en rolig stund, er å spørre mamma om hun kan lytte litt til deg fordi du har noe viktig å si som du håper hun kan høre ordentlig på. Så kan du rett og slett forklare henne hvordan det føles for deg å bli forskjellsbehandlet og å få høre alle de tingene hun sier til deg. Du kan si det du tenker og føler uten å kritisere henne. Du kan si at du blir såra, mer såra enn hun kanskje forstår, av ordene hun sier. Du kan si at du ønsker at mamma fokuserer på det hun liker ved deg og er glad for, at det er noe du savner å høre.

Du har også rett til privatliv. Det står i Barnekonvensjonens punkt 16. Det betyr at du bør få ha ting på rommet ditt i fred, så lenge du ikke har noe der inne som kan være skadelig for deg. Dersom mamma ikke stoler på deg så må hun fortelle hva det handler om. Si til mamma at du ønsker mer privatliv og at du heller vil at dere snakker sammen istedenfor at hun går på rommet ditt når du ikke er der.

Hvis det ikke hjelper og kranglingen ikke slutter så anbefaler jeg deg å kontakte et familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter og psykologer som kan snakke med deg om problemene du har med mamma. De har taushetsplikt og de er også et gratistilbud. De kan hjelpe deg å vurdere om det du blir utsatt for (alle de stygge kommentarene) er psykisk vold. På familievernkontoret kan de også snakke med dere sammen. Da kan du få litt hjelp til å si det du vil si av en nøytral fagperson. At en fagperson kobles på, kan være til nytte når kommunikasjonen hjemme har låst seg.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som du kan ha nytte av å lese. Det handler om hva man gjøre når det blir mye krangling og forskjellsbehandling i familien. Alt godt til deg, skriv gjerne til oss igjen hvis det er mer du lurer på<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 14.8.2025