Mamma er ofte sint - kan jeg ringe barnevernet selv om jeg nesten er 18 år?

Hei,

Jeg skjønner godt at du lurer på om det har noen hensikt å ringe barnevernet - for om kun kort tid er du "voksen", og for gammel for å få hjelp derfra.

For det første, du ER ikke 18 år enda, og loven er tydelig på at alle barn skal få hjelp av barneverntjenesten. (Er man under 18 kalles man barn, selv om man ikke føler seg sånn). Derfor tar jeg utgangspunkt i at du er under 18 (som du faktisk er), men du reiser også en ny problemstilling; din bror på 15.

At mamma kjefter og knuser tallerkener - det er vold; psykisk vold og materiell vold. Dette er uakseptabelt, uansett hvor gammel du er. Men du er under 18 år, hvilket utløser rettigheter. Jeg vet ikke om din bror opplever at mamma kjefter også på ham, men det er nesten irrelevant. Han er nemlig vitne til det som skjer hjemme, og selv om han kan tenke og si at han ikke bryr seg, så er det stor sannsynlighet for at han påvirkes ubevisst. Jeg tviler på at dette er en situasjon han foretrekker.

Så ja, du både kan og bør kontakte barneverntjenesten. Din bror kan få hjelp.
Jeg skal ikke gi deg falske forhåpninger, for å hjelpe mennesker kan ta tid - kanskje mer tid enn frem til du blir 18. Det er ikke grunnlag for å avvise deg, men det kan være et utgangspunkt for at barneverntjenesten kan hjelpe deg å finne den instansen i kommunen som kan følge deg opp, også etter at du har blitt 18 - for veldig mange kommuner som har et tilbud til ungdom mellom 18 og 25.

Du sier at mamma truer med å ringe barnevernet.
Det er dumt - dumt fordi hun antyder at barnevernet er en trussel, og det er dumt også fordi hvis det er som du beskriver ville hun kommet litt dårlig ut.

Barnevernet er til for å verne barnet, og her høres det ut som om det er nødvendig - både for deg og broren din.

Barneverntjenesten kan gi deg en kontaktperson som ønsker å bli kjent med deg, og lytte til hva du har å si. Det du (og din bror) tenker, føler og opplever ønsker de å vite om - for å gi dere alle best mulig hjelp. Med alle mener jeg at også mamma og stefar kan trenge veiledning. Jeg tipper at mamma er glad i dere, men at hun ikke klarer å vise det på en måte som gir mening. Det kan være grunner til det - til og med grunner som du ikke kjenner til. Nettopp derfor ville det vært bra å få hjelp utenfra. Din mor vil kanskje reagere, men kanskje ikke - hun har jo allerede "raslet med barnevernssablene" (i trusselform) - kanskje det betyr at hun faktisk kunne tenke seg å få hjelp med en familiesituasjon hun syns er vanskelig å håndtere.

Du er nesten 18, og jeg syns du er flink til å sette ord på din situasjon - til tross for at du sier det er vanskelig å forklare. Du kan likevel gjerne forberede deg litt, og skrive ned litt om hva som har skjedd, hvor lenge, og hvordan det har påvirket deg. Jeg tror det vil funke bra å selv ringe barneverntjenesten, og du finner nummeret til din kommune her. Du kan også kontakte Alarmtelefonen, og vi kan enten sende for deg, eller guide deg gjennom prosessen mot en bekymringsmelding.

Jeg heier på deg, og syns det er flott at du er så våken - på egne vegne, men også på vegne av din bror.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.