Mine foreldre forskjellsbehandler broren min og meg.
Jente, 13
Jeg føler jeg blir uretferdig behandlet av mamma og pappa fordi noen ganger får vi feks ikke lov å se på skjerm eller et eller annet sån. Broren min trenger bare å spørre om å få lov så får han lov. Mens jeg må liksom gjøre masse ting å får fortsatt ikke lov. Eller jeg går på aktivitet to ganger i uka og broren min også. Mamma sa plutselig at broren min skulle bytte til aktivitet på tirsdag og da kunne ikke jeg gå på min aktivitet men det kunne broren min. De bryr seg liksom bare mer om broren at han får ting som han vill. Dytter han meg får JEG kjeft får å ikke gå vekk fra han nor han er sint. Men hvis jeg dytter han får jeg masse kjeft får å dytte han. Jeg har sakt i fra til mamma MANGE ganger men de sier liksom bare "nei men vi favoritiserer han ikke" men det er liksom det de gjør! Jeg hvet ikke lenger hva jeg skal si eller gjøre!
Svar
Hei!
Jeg skjønner godt at dette føles urettferdig! At et annet søsken blir favorisert vil jeg tro må føles provoserende og kanskje også sårt og vondt .
Foreldre skal gi alle barna lik oppmerksomhet og omsorg. Når du føler at det ikke er slik, bør dine foreldre lytte til det og være mer nysgjerrig på hva du begrunner det i og forsøke å endre på dette. Det er ikke alltid foreldre vet at de forskjellsbehandler, men da er det fint at de får greie på det. Selv om de tenker at de ikke gjør det, er det følelsen du har som blir det viktige.
Du sier at du har snakket med dem om dette , men at de nekter for at de forskjellsbehandler dere. Er det en av foreldrene dine det er lettere å snakke med? Hvis det er det, kan du forsøke å snakke med ham eller hun. Det er lurt å gjøre dette når det er god stemning, ikke i eller etter en krangel.
Det neste som kan være lurt, er at du sier hvordan det oppleves for deg, i stedet for å kritisere dem. Feks: "Mamma, det føles ut som om dere ikke bryr dere like mye om meg som broren min". Kom så med en situasjon som skjedde nylig. Hvis de går i forsvar kan du rolig spørre om de bare kan lytte til deg først. Om de nekter, kan du holde fast ved din opplevelse og komme med flere eksempler. Skriv ned det du vil si før du snakker med dem. Da kan det være lettere.
Jeg legger ved en artikkel under svaret mitt som du bør kikke på. Der står det mer om denne teknikken som barn og unge kan bruke når foreldre ikke forstår dem.
Hvis det ikke hjelper kan du kanskje snakke med en annen voksen du kjenner godt? Har du en bestemor, en onkel eller en annen som kjenner familien deres godt? Kan du da fortelle hen om hvordan du har det så kan kanskje hen snakke med foreldrene dine?. Kanskje de også har lagt merke til at broren din blir favorisert?
Har du noen andre venner som har det litt som deg? Da kan dere støtte hverandre og gi hverandre gode råd.
Jeg håper du får det bedre i familien din. Hvis ikke kan du skrive til oss igjen.
Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som du bør lese.
Lykke til:)
Vennlig hilsen
familieterapeuten
Besvart: 11.3.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

