Hvordan snakke med foreldre uten at de blir sure? Jente 13

Hei!

Jeg tolker ikke dette som teit. Det er absolutt verdt å bry seg om forholdet man har til foreldre og søsken, så jeg syns det er bra at du tar opp spørsmålet og vil gjøre noe med kommunikasjonen hjemme. Det viser at du bryr deg om familien din, tenker jeg. Og det er jo en fin ting, er det ikke?

Du spør hvordan du skal snakke med foreldrene dine om hakkingen og om forskjellsbehandling uten at de blir sure. Det er et godt spørsmål, men vanskelig å svare på. Mange familier (særlig med ungdommer) strever med dette. Det er ikke enkelt å få bort surhet og krangling helt, for man krangler lett med de man er nærmest og tryggest på.

I tillegg er det sånn at vi er dårlige til å snakke sammen om løsninger når noe dumt akkurat har skjedd. Om vi allerede er fylt av følelser som sårhet, sinne eller frustrasjon, så klarer vi dårlig å lytte etter hva andre mener og tenker, vi går lett i forsvar. Da er det akkurat som at ørene lukker seg og ingen klarer å lytte til hverandre.

• Det aller viktigste er derfor at du snakker med foreldrene dine en gang dere ikke krangler fra før av. En gang dere er venner, har ro rundt dere og god tid. Kanskje helst når broren din ikke er der?
• Start med å si noe sånt som at du ønsker en samtale fordi du vil ha bedre kommunikasjon hjemme og fordi det er viktig for deg at dere har det bra sammen i familien. Da fokuserer du på løsninger og ikke problemer. Det pleier å funke bedre.
• Du kan godt også si at dette er noe du syns er litt vanskelig å snakke om, og at du ønsker foreldrene dine skal høre på det du har å si før de kommer med sine egne meninger og tanker. Da har du forberedt dem så godt du kan på å lytte.
• Kom deretter med så konkrete eksempler som mulig, på ting foreldrene dine har sagt eller gjort som har fått deg til å føle deg hakket på eller forskjellsbehandlet. Og si hvordan du har følt deg da. F.eks: "når dere kommenterer på vekten min og det jeg spiser, så blir jeg lei meg, det går inn på meg mer enn dere kanskje skjønner." eller: "broren min sier noen ganger stygge ting til meg som sårer meg. Det er ikke sikkert dere hører eller ser dette. Men jeg syns ikke det er OK selv om han er eldre enn meg. Kan dere hjelpe meg å få han til å slutte med det?"
• Forsøk å ikke forlate praten selv om du ikke føler at de forstår, blir lei deg eller sint på foreldrene dine. Bare pust og forbli rolig. Hvis du klarer å bli sittende selv om du kjenner på vanskelige følelser, er det større sjanse for at de faktisk vil ta deg seriøst når du forteller. 
• Spør foreldrene dine hva de tenker og hvordan de opplever kommunikasjonen hjemme. Hvis du klarer så spør gjerne om det er noe de ønsker at du skal gjøre for at det skal bli bedre. Da viser du at du er villig til å ta din del av ansvaret for at dere skal ha det greit sammen i familien.
• Etter dette kan dere evt. vurdere om dere skal ta med broren din i en felles samtale og, der dere snakker litt om hvordan dere vil ha det hjemme.
• Til slutt vil jeg oppfordre deg til å ta initiativ til at dere gjør noe hyggelig sammen som familie. En aktivitet dere alle kan like, noe som kanskje skjer utenfor husets fire vegger? Når man har gjort noe gøy sammen får man felles erfaringer og det er lettere å huske på at man liker hverandre. Man får også mer andre ting å snakke om. Man krangler rett og slett mindre etter at man har delt en felles erfaring.

Dette var mine innspill. Jeg håper de vil være til hjelp for deg og at du klarer å få til en samtale uten at det blir surhet. Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under her, de gir flere tips. Lykke til!!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no