Moren min tar alltid broren min sin side. Jente 14

Hei!

Jeg synes absolutt ikke du er overdramatisk. Jeg skjønner godt at du reagerer på det som skjer. Du får anklager og kjeft fra moren din over ting som ikke er din feil og du opplever forskjellsbehandling når det gjelder kravene hjemme. Det er jo ikke noe hyggelig. Og særlig ikke når det skjer nærmest hver eneste dag.

Det er så klart vanlig at foreldre har ulike regler for barna sine avhengig av alder, personlighet og situasjonen de er i. Men likevel så skal det ikke være sånn at du får kjeft hele tiden og broren din aldri får det. Eller at moren din stoler på han og ikke på deg.

Jeg tenker at du bør snakke med moren din på en dag det ikke er krangling eller en vanskelig situasjon fra før. For ofte klarer ikke foreldre å lytte om de allerede er irriterte eller stressa. Da er det som at ørene "lukker seg" for fornuftige ting og man begynner heller å kjefte enn å høre på den andre. Jeg vet ikke om du har kjent på dette selv også, at det er vanskelig å høre på andre om du selv er irritert fra før?

Så, prøv å snakke med mamma en gang det er rolig. Kanskje når broren din ikke er der? Du kan si at du blir såra og at du gråter når moren din hele tiden anklager deg for ting som du ikke har gjort, og at hun ikke tror du snakker sant. For du snakker jo sant! Spør henne hva som gjør at hun ikke stoler på deg. Du fortjener å få en forklaring på hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Jeg synes du skal fortelle henne at du gråter masse når hun ikke ser, at du faktisk er skikkelig lei deg. Du kan si at du ønsker deg mer støtte fra henne, det syns jeg du fortjener.

Nå vet jeg ikke om broren din er eldre eller yngre enn deg? Om han er en lillebror så synes kanskje mamma at det er han som trenger mest å bli passet på, og at han skal få ha andre regler enn deg? Det er ofte derfor det blir til forskjellsbehandling fra foreldre, og det er jo på en måte forståelig og. Du kan spørre mamma hva hun tenker om sånne ting. Og du kan jo høre med mamma om hun noen ganger også gir kjefter på broren din, uten at du hører det. Husk at du nok ikke får med deg alle tingene som skjer mellom mamma og han. Det kan hende han føler det annerledes enn deg, kanskje tenker han at han også får mye kjeft?

Hvis du husker en gang eller to hvor du synes mamma var skikkelig urettferdig, så kan du fortelle om de gangene, og du kan fortelle hvordan du følte deg da. Da vil mamma kanskje se litt bedre etter neste gang, før hun bestemmer seg for å bare støtte broren din?

Uansett hvordan praten går så håper jeg at din mamma klarer å kjefte mindre i tiden som kommer, dersom hun får vite hvor vanskelig du synes at situasjonen er. Hun er den voksne. Sånn sett er det hun som har ansvaret for at ting er trygt og hyggelig hjemme hos dere. Når hun kjefter hver dag blir det ikke trygt.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt her som har tips til hva du kan gjøre for noe mer, og hvor du kan ta kontakt, dersom ting ikke blir bedre hjemme hos deg. Det er fint at du reagerer når du merker at ting ikke er OK hjemme hos deg. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no