Mamma forskjellsbehandler meg og broren min, hva gjør jeg?

Hei!

Takk for at du skriver til oss igjen og ber om litt mer spesifikke råd. Vi på ung er jo veldig tilhengere av at foreldre og barn forsøker å snakke sammen om de tingene som er vanskelig. Men det er som du skriver - det er ikke alltid at det går. Og i din situasjon nå, så går det ikke å snakke med mamma kan jeg forstå. Da trenger du andre råd.

Her er noen ting jeg tenker kan hjelpe:

• Fremover, så dra mer på besøk, ut til de vennene og den andre familien som du har. Hvis du får vært mer på besøk hos dem som du liker og kjenner at liker deg tilbake, så kanskje du får en bedre følelse inni deg og føler deg mer sett? Hvis mamma etterhvert merker at du er mer hos andre og spør om dette, så kan du forklare det med at du synes ting har vært vanskelig hjemme, og hvorfor. Da gir du på en måte mamma en sjanse til å se via handlingene dine, at du ikke har det så bra Kanskje det kan føles litt lettere å si ifra etter dette?
• Beskytt følelsene dine i situasjonen. Hvis mamma f.eks anklager deg for å ha tatt mat når du vet inni deg at du ikke gjorde det eller når hun kjefter pga gaming, så trenger du ikke svare noe tilbake til henne. Du kan bare gå vekk fra situasjonen og si til deg selv at mamma sine ord ikke er sant. Det blir som å ta på seg en stor "hjelm" der ordene bare fyker på utsiden og ikke når inn til deg. Minn deg selv på at urettferdig behandling ofte handler om noe med forelderen og ikke barnet.
• Har du en forelder til som du kan alliere deg med? Hvis du har skilte foreldre så går det an å spørre om å bo mer hos den andre forelderen for en periode. Du er gammel nok til å være med å bestemme dette , les mer her om hva loven sier. Er foreldrene dine sammen, så fortell til din andre forelder hva du opplever og be om støtte. Kanskje din andre forelder kan ta en prat med mamma for deg, uten at du er med?
• Ellers, håper jeg at du kunne sagt ifra til broren din. Ser han det som skjer? Hvis han vet at du blir anklaget for noe han egentlig har gjort så burde han virkelig være ærlig og si ifra. Har du ellers lest det vi har skrevet om søskenkrangel? Hvis ikke, så les her. Da finner du flere tips til hvordan du kan ta tak i situasjonen ovenfor broren din.
• Husk også at det finnes gode hjelpetelefoner man kan ringe til eller chatte med. Hvis du kjenner at ting blir skikkelig vanskelig der og da og vil gråte og ikke vet hvem du kan gå til, så ring anonymt. Ingen sak er for liten, de som tar telefonen er vant til å snakke med ungdom som har utfordringer hjemme. Eksempler på steder du kan kontakte er kors på halsen eller sidetmedord.

Håper dette var litt mer til hjelp enn det forrige svaret. Og til slutt vil jeg si til deg at du ikke overreagerer! Det du føler, det føler du. Når du kjenner inni deg at noe av det mamma sier eller gjør blir vondt og at du blir lei deg, så ta deg selv på alvor. Jeg håper situasjonen hjemme hos deg vil bli litt bedre om du får gjort noen av grepene jeg har foreslått over. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no