Får bare kjeft hele tiden, føler meg som en skuffelse. Gutt 14

Hei!

I noen familier kan man utvikle en dårlig tone, eller uvaner. Det høres ut som at det har skjedd i din familie. Det er ikke din skyld! Det er de voksne sitt ansvar at det er trygt å være i familien og at man klarer å kommunisere uten at noen sitter igjen og føler seg som en skuffelse. Det må være vondt for deg å ha det sånn du har det nå<3

Jeg skjønner at det føltes ugreit å få kjeft av de voksne når du bare prøvde å gi en rolig og lur beskjed til lillebroren din. Du hadde helt rett i at han burde tatt en tur på badet før leggetid.

Det er ikke uvanlig at foreldre har høyere forventninger til storesøsken og kanskje også at storesøsken får mer kjeft i søskenkrangler. Men det er jo ikke greit at det er sånn. Og det er i alle fall ikke greit at du blir slått og sparket av broren din! Du har rett på beskyttelse uansett om han som slår/sparker er yngre enn deg.

Jeg tenker at dersom noen voksne skal ta tak i krangler hjemme hos deg, så burde det være moren din og ikke kjæresten hennes. Det er bare moren din som har foreldreansvar for deg og som sånn sett kan "oppdra" deg.

Jeg anbefaler deg å snakke med moren din en dag dere to er alene og ting er rolig. Hun har ansvar for deg og det er viktig at hun vet litt mer om hvor vondt du har det. F.eks at du ikke får sove fordi du er trist. Du kan jo starte med å fortelle henne at du føler deg trist, og alene - og at du i det siste har tenkt at du er en skuffelse. Tror du mamma vet at du har det sånn? Hvis ikke kan du se om du klarer å si det. Er det for vanskelig å si det, så hva med å skrive det i et brev eller i en sms?

Du kan jo også på forhånd tenke på om det er noe du trenger fra mamma, som du kan si, helt konkret? F.eks dersom du og broren din krangler vil du at det er hun som kommer, og ikke kjæresten hennes. Eller at du vil at mamma spør hva som har skjedd i kranglingen før hun automatisk gir deg skylda.

Det føles kanskje vanskelig ut å snakke med mamma om denne situasjonen? Jeg tenker at det allikevel er det som må til, de voksne må rett og slett endre på noen ting. For at de skal kunne endre på situasjonen så er det viktig at de forstår litt mer om hvordan det er for deg. Det er bare du som kan vekke dem litt opp. Jeg håper moren din hører på deg og dermed klarer å endre litt på hvordan både hun og kjæresten hennes oppfører seg mot deg.

Når det gjelder lillebroren din så kan jeg tenke meg at han vet godt akkurat hvordan han skal få i gang en krangel og irritere deg. Søsken kjenner hverandre gjerne godt. Det er helt naturlig å krangle litt med søsken, men du kan jo også se om du noen ganger kan overse han. Hvis lillebror gjør ting du er uenig i så si heller ifra til moren din, og så kan hun ta det med han.

Dersom moren din ikke forstår noe av det du prøver å si - har du en forelder til du kan snakke med - eller evt bo litt mer hos? Eller har du et annet familiemedlem du har god kontakt med? En besteforelder, tante eller onkel, eller lignende? Venner, kanskje? Det er fint om du forsøker å snakke med noen andre om hvordan du føler deg om dagen. Og at du får vært sammen med folk som liker deg godt og som du kan slappe av med. Vær mer rundt sånne folk! Så du får plass til litt andre følelser og, ikke bare vonde. Har du noen andre steder du kan dra litt mer fremover - enten på besøk eller for å bo, så gjør gjerne det! Du fortjener å bli sett og du fortjener å ha det bra der du bor.

Jeg legger ved noen artikler til deg under svaret mitt med flere tips til hvordan du kan si ifra til moren din. Les dem før du snakker med henne. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no