Foreldrene mine forskjellsbehandler broren min og meg.

Jente, 17

Hei. Jeg føler både moren og faren min forskjellsbehandler veldig. Jeg er 17år og har en lillebror som er 15år. Jeg ble utestengt av gjenger på den nye skolen min, fordi mamma og pappa ikke lar meg drikke. Lillebroren min får lov. Jeg får kjeft, husarrest og blir tatt fra mobiltelefonen når jeg kommer hjem fra en vennine som mamma har vært hos, møt foreldrene, foreldrene er hjemme og jeg kommer hjem senere enn kl.21:00. Lillebroren min får lov til å kjøre UTE på el-sparkesykkelen hans med venner hun ikke kan navnet på med til kl.23:00. Mammas forklaring på dette er at jeg er en jente og kan bli utsatt for seksuell overgrep eller trakassering. Jeg har prøvd å forklare at det kan også skje med lillebroren min, men det mener hun er usant. Hvis kjøkkenet, badet, stua ikke er vasket kommer hun og kjefter på meg, ikke lillebroren min. For det er mitt ansvar. Jeg fikk kjeft fordi lillebroren min hadde lagd mat på kjøkkenet og han hadde ikke ryddet opp. Gjett hvem som måtte vaske opp.

Hei! Det er veldig forståelig at du reagerer på dette! Det å føle at du og broren din blir behandlet forskjellig er ingen god følelse. Foreldre skal jo møte deres begges behov, ikke favorisere den ene fordi han er gutt og du jente.

Hva kan du gjøre?

Kan du forsøke å sette ord på hva det gjør med deg at de ikke tar hensyn til dine behov? Hvis du vil gjøre dette, anbefaler jeg deg at du gjør det når dere ikke er sinte eller irriterte på hverandre. Da kan de lett gå i forsvar. Hvis du sier det ut fra dine behov, hvordan det føles for deg,vil du i større grad lykkes med at de lytter til deg.

Det kan lyde slik: "Jeg føler ikke at dere bryr dere om meg eller ser at jeg blir behandlet dårligere enn broren min, og at dette gjør at jeg mister vennene min. Jeg har det ikke bra her hjemme når dere er slik mot meg”

Kom gjerne med eksempler som har vært fra siste tiden. På den måten får du sagt i fra om dine behov.

Hvis det ikke skulle hjelpe, kan en helsesykepleier på skolen din være til hjelp. Der kan du fortelle om situasjonen din, og så kan dere kanskje be mamma og pappa til en samtale der dere tar opp temaet sammen. Hen kan støtte deg, og hjelpe deg med å få frem det du vil si til dem. Hen kan også fortelle mamma og pappa hvor vondt det er for barn og unge at de blir behandlet dårligere enn sine søsken. Det kan skade selvbildet deres. Kanskje mamma og pappa ikke har helt skjønt hva det gjør med deg.
Har du en venn eller en du kjenner som har det litt som deg hjemme? Del erfaringer med hverandre, støtt hverandre og gi hverandre råd. Det kan være fint å vite at man ikke er alene om å ha det vanskelig hjemme.
Husk også at det finnes gode hjelpetelefoner man kan ringe til eller chatte med. Hvis du kjenner at ting blir skikkelig vanskelig der og da og vil gråte og ikke vet hvem du kan gå til, så ring anonymt. Ingen sak er for liten, de som tar telefonen er vant til å snakke med ungdom som har utfordringer hjemme. Eksempler på steder du kan kontakte er kors på halsen eller sidetmedord

Under svaret mitt har jeg lagt ved flere artikler jeg vil anbefale deg å se på.

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 3.7.2026