Det føles som at jeg alltid gjør noe galt i familien min. Gutt 16

Gutt, 16

Heii, jeg bor med tre andre, en mor, far og en lillebror. Og av å til føles det som at jeg altid gjør noe galt, at jeg aldri er perfekt nok. Sånn at uansett hva jeg gjør finner foreldrenen min altid noe og pirke på. Jeg føler meg liten og veldig lite respektert i denne familien. Jeg gjør mye for å hjelpe til i huset, jeg prøver og altid være i godt humør, men det er aldri bra nok. Så hver gang jeg får kjeft, føles det ut som at det er min feil og at jeg er dum og ikke tenker klart eller noe. Jeg får tanker om meg selv som får meg til å føle meg dritt og vet ikke helt hva jeg skal gjør. Jeg sliter med selvbildet mitt, og liker derfor ikke å spise. Men moren min komenterer altid på at jeg spiser for lite, eller ikke siper rett, men jeg får ikke lov å spise det fordi det skal hun ha. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få vekk de tankenen, eller snakke med foreldrenen mine om hvordan de får meg til å føler. Jeg tror ikke de kommer til å høre på meg uansett.

Svar

Hei!

Det høres vanskelig ut å være deg hjemme. Du får mye kritikk og lite støtte. Når man hele tiden på ulike måter får høre at man ikke er bra nok, da skjer ofte det at hjernen begynner å tro på de negative tingene. Og da kan det gå ut over selvbildet, slik du nå opplever.

I tillegg tar du mye ansvar i familien din. Du hjelper til hjemme, prøver å holde god stemning, prøver å gjøre ting riktig. Det sier mye positivt om deg. Du hadde virkelig fortjent å få anerkjennelse for dette.

Så hva kan du gjøre for å få det bedre?

Det at du setter ord på situasjonen din og forteller om den her til oss er et viktig skritt i riktig retning. Da ser du litt hva som foregår og du blir i en bedre posisjon til å mene noe om det, fremfor å bare bli helt overveldet av det. Litt distanse er bra!

Kan du minne deg selv på at ordene fra foreldrene dine ikke er noe som trenger å være sant for deg? Prøv å skille mellom hvem du er og kritikken du får. Når f.eks mamma sier “du burde gjort dette annerledes”, er det lett at hjernen oversetter det til “jeg er feil” eller “jeg er ikke bra nok for mamma”. Men de to tingene er ikke det samme. Du kan tenke på kommentarene fra familien din som deres ansvar/problem og ikke ditt.

Neste gang du får en stygg kommentar fra noen i familien din, så har du også lov å si at du synes det er sårende. Jeg tror de trenger å bli minnet på at det ikke er greit. Kanskje har det blitt en slags vane å snakke nedsettende i familien din, som de voksne ikke helt merker? Hvis det føles for vanskelig å si dette ansikt til ansikt, så kan det funke å sende en melding. Voksne skjønner gjerne litt mer om de kan lese ting i fred og ro.

Flere gode tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine, finner du her, i en tekst vi har laget.

Ellers, vil jeg anbefale deg å rett og slett være mindre hjemme. Dra til andre mennesker du liker, og som får deg til å føle deg bra. F.eks venner, besteforeldre, tanter/onkler, naboer eller lignende. Snakk gjerne med dem om situasjonen hjemme og vær mer på besøk hos dem eller gjør hyggelige ting med dem. Da får du inspirasjon fra andre til å føle deg bedre, og det foreldrene dine sier og gjør kan få lov å bli litt mindre viktig.

Jeg vil også anbefale deg å lese denne fine teksten om selvfølelse og hva man kan gjøre for å ta godt vare på seg selv.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 8.5.2026