Skilte foreldre, trives ikke hjemme hos noen av dem

Jente, 15

Hei. Mine foreldre er skilt og det har de vært siden jeg var 2 år. Når jeg var allerede 3 år fikk jeg en stemor som jeg har den dag i dag. Gjennom årene mine som barn kommenterte stemoren min på alle mine feiler og gjorde meg veldig usikker på meg selv. På grunn av dette liker jeg bedre å være hos moren min. I det siste har det blitt vanskeligere. Jeg begynte å hjelpe moren min med husarbeid i en tidlig alder, fordi hun er alene mor, og jeg er den yngste. De siste årene har det blitt vanskeligere med skole og venner og jeg kan ikke hjelpe like mye lenger. Moren min blir veldig sur, som gjør meg veldig sint, fordi uansett om jeg har gjort noe er det liksom ikke bra nok for hun. Siden vi krangler så mye og jeg er veldig frekk når jeg krangler, har hun sakt i det siste "Hvorfor flytter du ikke bare til faren din" og hver eneste gang jeg forteller om noe vanskelig kaller hun meg dramatisk. Jeg har lyst til å fortelle faren min, men jeg har ikke lyst til å bo mer der heller.

Svar

Hei

Det er leit å høre at begge hjemmene dine nå på en måte er utrygge for deg. Stemor gjør det utrivelig med kommentarer om deg. Det er ikke noe hyggelig! I tillegg virker det som at det ikke er rom for at du også trenger noen roligere perioder hos moren din.

Hva gjør du?

Det er de voksne som har ansvar for å gi deg trygghet og støtte, og da først og fremst foreldrene dine.

Jeg tenker at du bør snakke med både moren og faren din, hver for seg. De bør ta deg på alvor. Fortell hvordan du har det.

I samtalen med faren din kan du foreslå at det er han og du som samarbeider mest. Det er faren din som har ansvar for deg. Klarer du å fortelle hva kommentarene fra stemor gjør med deg? Da kan du foreslå at han og du kan gjøre noen ting sammen bare dere to. Det er faren din, og det er viktig at dere to kan få ha en relasjon.

Når det gjelder moren din så tenker jeg at hun gjerne kan se ting litt mer fra din side. Kanskje du kan fortelle henne at du har det vanskelig nå. Da kan du si at du trenger støtte og ikke kjeft. Moren din er heldig som har en datter som ønsker å snakke med henne. Da er det jo dumt at hun kaller deg dramatisk. Du kan si at det ikke er noe hyggelig. Du kan jo også si at kommentarer som det ofte gjør at man ikke vil fortelle.

Men det er jo fint om man klarer å snakke med foreldrene sine. Hvis du klarer å fortelle foreldrene litt mer, så de kan skjønne hvordan det er for deg. Da vil de kanskje kunne støtte deg mer begge to.

Det du forteller om handler jo om hvordan du har det hjemme. Man kan bli veldig sliten når ting ikke fungerer hjemme. Snakk gjerne litt med en fagperson. Du kan snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom.

Dere som familie kan også få hjelp ved familievernkontoret der dere bor. Du kan selv ta kontakt og snakke med dem alene også. De vil være opptatt av hvordan du kan få det bedre hjemme.

Hvis noen voksne kommer med kommentarer eller det er krangling eller noe annet: Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen også.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 9.1.2025