Bor i fosterhjem, føler meg ikke hjemme. Jente 15 år

Jente, 15

Hei jeg bor i et fosterhjem. Jeg har det ganske bra og har en store søster som studerer og en storebror som er lærling. Også har jeg en biologisk bror som er noen år yngre en meg. Fosterforeldrene mine er veldig opptatt av at de skal behandle meg og broren min som om vi skulle vært deres egne barn. Problemet er at selv om de gjør det så føler jeg meg ikke hjemme. Vi har ofte besøk og det er mye latter. Men hver gang jeg prøver å si en vits eller noe morsomt så får jeg det ikke til. Og jeg føler at jeg ikke passet inn. Jeg føler meg ikke som en del av denne familien. Og Isted så ble fosterbroren min sur på den yngre broren min fordi han ikke ville kaste noe søppel. Og da tok jeg å kasta det istedet og da jeg kom tilbake spurte jeg lille broren min om det gikk bra, mest fordi han så veldig trist ut. Og da var det feil at jeg spurte om det. Det mente i hvertfall fostermoren og broren min. Hva kan jeg gjøre for å passe inn uten å se dum ut?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Det kan ta tid å føle seg helt hjemme et sted. Hvis du opplever selv å se dum ut så handler det kanskje mest om dine egne tanker om deg selv, sannsynligvis tenker ikke de andre som er tilstede det samme Man er som oftest strengest med seg selv. Jeg synes at du høres modig ut som kaster deg ut i å fortelle vitser.

Videre så kan jo alle føle at man ikke passer helt inn i sosiale sammenhenger. Det er komplisert å samarbeide med andre mennesker.

Jeg tenker at du gjerne kan snakke med forsterfamilien din om hva du tenker på. Du kan jo også spørre dem om hva de mener at du gjorde feil da du snakket med broren din. Kan det være at de tenker på at du ikke skal ha for mye ansvar? Jeg tenker at det er veldig fint at du bryr deg om broren din, og det er jo heller ikke sikkert at de andre så at han så lei seg ut. Det er ikke feil å spørre noen som ser lei seg ut om hvordan det går.

Jeg tenker at du gjerne kan spørre om hva de tenker når sånne situasjoner oppstår, så kan dere også bli litt bedre kjent.

Lillebroren din ville ikke hjelpe til med å kaste søppel. Jeg tenker at det å kunne si nei og slå seg litt vrang er fint, det kan jo tyde på at han føler seg trygg. Det samme gjelder jo storebror, det er på en måte fint at han kan bli sur tilbake. Det er jo vanlig i familier å krangle litt og ikke alltid oppføre seg helt perfekt.

Du bor i et fosterhjem, og det er viktig at det er et godt hjem for deg. Barnevern har et ekstra ansvar for å følge opp fosterhjem, og du skal ha en egen kontaktperson. Jeg tenker at du kan snakke med kontaktpersonen din og fortelle hva du tenker på.

Jeg tenker at det beste er om du kan passe inn som du er. Det er jo sånn når man bor sammen at alle må tilpasse seg hverandre. Fosterfamilien må også tilpasse seg broren din og deg.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 16.10.2021