Jeg bor i fosterhjem, føler at jeg ikke er en del av familien

Jente, 13

Jeg bor i fosterfamilie og når jeg ser resten sv familien er sammen holder jeg meg på rommet for jeg føler at de ikke liker at jeg er der. Fordi jeg ikke er en del av familien. Jeg hater at jeg ikke var der fra start og fostermoren min presser meg skikkelig hardt på noen ting. Sier at jeg er unormal tenåring og svak. Hun sier at angst ikke er en ekte ting noe jeg har slitt så mye Av at jeg til og med har vært på sykehuset. Jeg er veldig lei meg og sånnt. Føler meg nesten lit utesteng og føler at fostermoren snakker stygt. Når jeg prøver å snakke med dem om det blir hun ofte sur. Men hun sier at hun er glad i meg. Samme med vennene mine. Føler ikke at jeg passer inn i denne verdenen og tenker ofte på å rømme hjemmefra. Har allerede bodd på institusjon orker ikke flytte rundt mer men jeg har det ikke noe bra. Hav skal jeg gjøre? Plis svar jeg vil bare at allt skal bli bedre hilsen jente 13 år

Svar

Hei

Det kan være vanskelig å bo i en fosterfamilie. Man kommer jo inn i en familie hvor de allerede kjenner hverandre godt fra før.

Men det er jo din familien nå- og det blir litt feil at du skal sitte alene på rommet og føle deg utenfor. Når de har valgt å være fosterfamilie, så er det jo utfra et ønske om å gi omsorg og at du skal bli en del av familien.

Finnes det noen mulighet for at du kan åpne opp litt og se om du kan få litt større plass i familien?

Her er mine råd til deg:

Husk at det å flytte til en fosterfamilie er en stor omveltning. Kanskje har du med deg en del utrygghet- og det er jo helt forståelig. Det tar tid å bli kjent, og det tar tid å føle seg trygg. Kanskje du kan foreslå å gjøre noe hyggelig med familien- noe du liker.
Du bør snakke med kontaktpersonen din i barnevern. Alle som bor i fosterhjem har rett på en egen kontaktperson i barnevern som de kan ringe. Da kan du fortelle hvordan du har det. Du kan også ta opp ting fostermor sier om angsten og hvordan du føler de der. Kanskje fostermor ikke vet så mye om angst, da trenger hun kanskje å lære litt mer. Barnevern skal veilede fosterforeldrene dine.
Du kan også fortelle fosterfamilien hva du trenger og hva du tenker på. Det kan være lettere for dem å gi deg omsorg his du forteller hva du ønsker.
Du skriver at du føler deg utenfor blant vennene dine også. Det er vanlig å kjenne på usikkerhet når man har opplevd så mye. Men du er verdifull akkurat som du er. Du er en person som det er verdt å være glad i og bli kjent med.
Jeg anbefaler deg å snakke med noen om alt du har opplevd. Det kan være en helsesykepleier eller en psykolog. Du har sannsynligvis opplevd mer enn mange andre på din alder. Bare det å måtte flytte flere ganger, og du har også vært på institusjon. Det kan være nyttig å snakke med noen om alt som skjer.
Du er ikke en unormal tenåring eller svak. Tvert imot, du er sterk som har stått i så mye i livet ditt. Det er ikke greit at fostermor sier sårende ting. Det er viktig at du sier ifra om dette også til kontaktpersonen din i barnevern.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 10.7.2025