Jeg skulle ønske at fostermor var like glad i meg som i fostersøsknene mine

Jente, 19

Jeg har bodd i fosterhjemmet mitt i mange år… jeg har blitt veldig glad i fostermoren min. Å jeg blir fort sjalu når fostersøskenene mine får kos eller kjærtegn å koselige ord å ikke jeg. Jeg vill også ha det😔 hun er glad i meg det vet jeg, men jeg blir ikke behandlet likt som de andre. Hun elsker dem å ville gjerne ofret livet for dem, men selv om jeg prøver blir jeg fort avvist… greit at vi ikke er familie på ekte men jeg vill også ha litt kos å litt følelsen av å ha en mamma som er glad i meg… jeg har prøvd å snakke om det men hu sier at hun ikke har tid, å at jeg ikke må vær sjalu på de ekte barna hennes. Hun har tross alt født dem sier hun. Da blir jeg sint å ender ofte med å dra til mine ekte foreldre, selv om det ikke er lurt… men når fostermor ikke velger meg så vill ikke jeg velge henne heller! Hun er den viktigeste i livet mitt å jeg hadde flytta fjell for henne, men hun har avvist meg så mange ganger nå at jeg ikke tør å be om kjærlighet lenger😔💔

Svar

Hei

Alle mennesker trenger vi kjærlighet, og det er fint og naturlig at du søker etter dette.

Du skriver at du vet at fostermor er glad i deg. Det er fint. Da er det noe der. Men du ønsker mer. Når man bor i fosterhjem så har de fleste opplevd en del vanskelige ting. Man kan da ha ekstra behov for omsorg.

Noen tips:

- Se etter tegn på at det er omsorg for deg der også. Vi mennesker viser kjærlighet på forskjellig måte. Kan du se etter små ting som kan bety noe? Når du vet at fostermor er glad i deg. Kanskje du kan kjenne etter om det er tilstede?

- Fortsett med å ønske deg ting og ta plass. Du er like viktig som de andre barna.

- Er det bare fostermor som betyr noe? Hva med fostersøsknene? Kan dere ha det hyggelig sammen? Eller er det andre? Kan hende blir det mye for fostermor å skulle være så viktig. Kanskje du kan forsøke å knytte deg til flere.

- Gi deg selv litt tid. Det kan ta tid å bygge seg selv opp.

- Snakk med barnevern. Du skal ha en kontaktperson i barnevern, for da regner jeg med at du er i ettervern og kontakt med barnevern fortsatt. Fortell dem gjerne hvordan du føler det. Kanskje de kan hjelpe deg med å snakke med fostermor om dette.

- Hvis du drar til dine ekte foreldre så kan du jo bli skuffet der også. Husk å beskytte deg selv litt, så du ikke blir skuffet.

- Tenk på hvor sterk du har vært. Du har opplevd å bytte hjem som ung. Det virker som at du står støtt på beina. Du ønsker deg kjærlighet. Det er fint. Du fortjener alt det beste!

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 4.12.2024