Han er forelsket i meg, men jeg er ikke det i han.

Hei! Jeg forstår at dette er utfordrende for deg.

Han er en fin gutt, men du liker han ikke på den samme måten som han liker deg.

Noen ganger så kan det være at man føler ekte kjærlighet for en person, men det betyr ikke at man trenger å være sammen, eller at det hadde vært et sunt forhold hvis man hadde satset på hverandre. - Så ja det kan være at han kjenner ekte kjærlighet, eller disse følelsene.

Jeg er sikker på at det er mange grunner til at han kan være glad i deg, så jeg tenker at det kan stemme at han er forelsket i deg.

Så er det dette med å dyrke disse følelsene da. Noen får en liten “hang up” eller besettelse nærmest, og da går det over til noe annet. Kjærlighet er ikke å være besatt, men å føle godhet, omsorg, glede og respekt overfor et annet menneske.

Her tror jeg han kanskje har bestemt seg for at det er deg han liker, og lukker for mulighetene til å bli kjent med noen andre. Og da blir det igjen vanskelig å gi slipp.

Siden han ikke tenker at gutter og jenter kan være venner, så kan det være at han ikke klarer å skille mellom vennskap og det å være betatt. Vi har jo alle ulike bakgrunner og kultur i oppveksten. Kanskje det spiller en rolle her?

Siden dette har pågått en stund så tror jeg det er nødvendig å sette noen grenser.

Selv om det er hyggelig å være sammen, så har dere to vidt forskjellig motivasjon til å være sammen. Jeg forstår at du er redd for å miste vennskapet, men det er ikke et gjensidig vennskap når den ene er veldig forelsket eller avhengig av betattheten til deg, og du ønsker å være venner.

Det er ikke et godt utgangspunkt.

Da er det heller bedre at dere tar et skritt tilbake, og ikke er så mye sammen en periode.

Da får han muligheten til å gi litt slipp på deg, og du får også prøvd det å være med litt andre venner også, i tillegg til å ha han som venn. Et forslag er at dere ikke er sammen alene, men heller er med andre også. Og roer ned kontakten på sosiale medier for eksempel.

Sist men ikke mist, så tror jeg det at du setter grenser kan være en mulighet. For eksempel at du sier at "jeg kan ikke snakke med deg om dette. Vi tenker og ønsker ulike ting fra hverandre, og jeg ønsker ikke å snakke mer om det nå. Du vet hvor jeg står, og jeg kommer ikke til å endre meg."

Det at han blir sur og gretten det får han bare bli, det er helt naturlig. Du kan ikke skåne han fra hans egne følelser. Men du kan fortsette å behandle han med respekt som du gjør, og vise at du ønsker å være venn når han eventuelt har kommet litt over deg.

Det er hyggelig å bli likt, og det er godt å ha en god venn. Vær trygg på at dere har et vennskap i bunnen, og tenkt at det er det beste for begge to at han får roet følelsene litt. Hvis ikke så er det ikke et gjensidig vennskap, men en gutt som er forelsket i en jente som ikke er forelsket i han.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.