Jeg bor i fosterhjem, føler at jeg ikke hører til

Jente, 16

Hei, jeg har bodd i fosterhjem i 8 år nå. Jeg flyttet da jeg var 7/8 år. Helt i begynnelsen følte jeg at det gikk fint å komme i en ny familie og å føle meg som hjemme, men nå det siste året har jeg kjent veldig på følelsen av at jeg egentlig ikke har en familie eller tilhører noe sted. Den tanken gjør meg trist og jeg oppfører meg ofte rart når jeg er med familien fordi jeg ikke føler at jeg hører til. Når jeg prøver å forklare dette til fostermor kommer hun alltid med en forklaring som motsier det jeg prøver å fortelle. Det blir bare værre og og uansett hva vi snakker om føler jeg at det er veldig falskt og "midlertidig" bra, og at hun innerst inne ikke liker å være med meg. Jeg føler at jeg ødelegger dynamikken i familien. Jeg vil snakke med henne, men uansett hva jeg sier blir hun fornærma og får frem poenget sitt ved å trekke frem ting jeg gjør som er feil, og at hun har hatt flere fosterbarn som gjorde de samme tingene, og det får meg til å føle meg verdiløs. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei

Du har bodd i fosterhjem i flere år, og det er naturlig at du har noen ekstra ting å tenke over. Mange som bor i fosterhjem kan ha behov for ekstra trygghet og bekreftelse.

Jeg tenker at det er et viktig tema du tenker på og tar opp. Det beste hadde kanskje vært om fostermor kunne lytte til deg. Mange ganger trenger man jo å snakke om tankene sine, og det er fint at du tar opp ting som dette med henne. Det høres ut som at fostermor raskt begynner å argumentere, og at hun ikke lytter så mye.

Hva kan du gjøre?

Snakk med fostermor og spør om hun kan lytte til deg når du snakker. Du kan forklare at du ønsker at hun forstår litt mer om hvordan dette føles for deg.
Du kan også ta opp med fostermor at det ikke er noe hyggelig for deg at hun trekker frem ting hun mener at du gjør feil. Fostermor bør ikke legge ting over på deg på den måten.
Du kan tenke på at følelsen av å være alene kan være ganske vanlig, i alle familier.
Du ødelegger ikke dynamikken i familien. Alle i en familie bidrar inn med ulike ting, det er ikke en person alene som kan ødelegge noe.
Snakk gjerne med kontaktpersonen din i barnevern om dette. Alle barn og ungdommer som bor i fosterhjem skal ha en kontaktperson. Barnevern er ansvarlig for å veilede familien du bor i.
Snakk gjerne med noen andre utenom familien. Det kan være for eksempel helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolene og ved Helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med psykolog, fastlegen kan hjelpe til med å undersøke tilbud der du bor. Alle har en fastlege, du finner din på helsenorge.

Du er 16 år og går mot å bli voksne. Denne perioden kan være preget av ulike følelser, og mange familier opplever også litt ekstra krangling og usikkerhet i disse årene. Ungdommen skal jo etter hvert bli voksen og selvstendig, men samtidig trenger ungdommer trygghet og omsorg. Det å finne en balansegang mellom å få være nesten voksen, og samtidig ha det trygt, kan være vanskelig i mange familier.

Jeg håper du fikk litt svar. Og som du forstår tenker jeg at du fint kan snakke med flere om dette du tar opp. Snakk gjerne med fostermor, barnevern og andre som kan støtte deg. Det er viktig at du har det bra, og jeg tror at denne situasjonen kan bedres om flere bidrar.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 8.8.2025