Føler på mye ansvar hjemme, utsetter jobbsøking og egne behov. Jente 20

Hei!

Situasjonen du beskriver høres virkelig krevende ut for deg. Du har mange hensyn å ta, og du har mange bekymringer som jeg tenker at preger deg mer enn hva som er godt for deg. Når det har blitt sånn at du sliter med å sove og gråter mye, er det bra du tar deg selv på alvor og vil gjøre noe med det.

Det er forståelig at du blir stående litt fast i mellom alle hensynene du føler du må ta. Søsteren din, familien din sine forventninger/gården, og egne behov og fremtid.

Du spør om vi har råd eller tanker. Her er ting jeg tenker du kan reflektere over:

• Ansvar for søsteren din. Det er fint at du vil støtte søsteren din, det viser kjærlighet og at du bryr deg. Men samtidig er hun sin egen person og må finne sin vei. Du kan snakke med henne og høre om det er noe hun vil ha hjelp til for å komme seg ut i arbeidslivet. Kanskje er det ting dere kan undersøke sammen? Fortell henne at du bryr deg og gjerne vil høre hvordan hun har det. Inviter henne med på noe hyggelig dere kan gjøre sammen som søsken. Men minn deg selv på at hun har ansvar for sitt liv og sin fremtid, akkurat som du har for din.
• Ansvar for foreldre og gården. Det samme prinsippet gjelder for gården og foreldrene dine. Det var ikke du som valgte å drive gård, selv om det er hardt arbeid. Det er litt dumt at moren din uttrykker at hun ønsker deg i nærheten, for det kan gi deg dårlig samvittighet. Jeg håper du kan tolke dette som at hun vil si til deg at du er viktig for henne og at hun liker deg, mer enn at det er et press om å bli værende uansett. Du kan tilby hjelpen din når du er på besøk eller om det er spesifikke opgaver over kortere perioder som foreldrene dine trenger deg til. Men jeg mener det blir feil om du skal bli boende hjemme for å jobbe hos foreldrene dine, dersom du egentlig ønsker noe annet. Også her - kjenn etter hva du vil!
• Og for å kjenne etter: Hva gir deg energi og hva tapper deg for energi? Legg merke til når og i hvilke situasjoner du føler deg motivert og når du føler deg utslitt. Dette kan være små tegn som kan gi deg retning for hva du kan søke av jobber/utdanniger.
• Tenk allerede nå i små skritt fremover. Selv om du ikke vet hva du vil akkurat nå, så gjør små ting for å komme nærmere en utdanning eller jobb. Skriv CV, se på utlysninger, avtal et møte med en karriereveieleder eller snakk med noen som jobber med noe du tenker er interessant. Det at du gjør slike ting er jo ikke det samme som å forlate familien og gården "over natten". Du har helt lov å begynne å undersøke!
• Snakk med familien. Ved at du er mer åpen med dem om det du kjenner på av ansvar og usikkerhet så vil du kanskje få mer støtte enn du tror? Du har helt lov å f.eks si til moren din at det er hyggelig å høre at hun vil ha deg i nærheten, men at du kjenner på et press som er slitsomt for deg. Det kan hende at de forstår bedre enn du tror og kan endre seg. Det kan også hende at de forventer mindre av deg enn du har fått inntrykk av, bare dere får sortert litt og pratet ut.

Det viktigste for meg her, er å understreke at du bestemmer helt selv hva du vil gjøre og det er viktig at du kjenner etter hva du vil for din egen del. Det er bare du som skal leve ditt liv! 

Håper dette ga deg noen refleksjoner du kan bruke. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no