Faren min er bonde og sykmeldt, vi i familien må bidra

Gutt, 16

Hva er det meningen man skal gjøre når far som er melkebonde blir sykemeldt? Jeg føler vi som en familie på en produktiv gård er utelatt fra systemet. Når pappa har ødelagt kroppen sin gjennom mange år av det fysisk krevende arbeidet er det vanskelig å finne nok og god nok arbeidskraft så han er avhengig av familie og venner for at det skal gå rundt, noe som var vanskelig allerede før han ble ufør. Ikke har vi noe system som tilsvarer at han faktisk kan være sykemeldt heller. Verken jeg eller søsteren min (24) ønsker å ta over selv om vi ikke vil se gården gå tapt. Jeg føler meg fanga av gården, og konstant at jeg burde hjelpe til, at behovet for hjelp aldri stopper og at jeg er født til å være en arbeider i egen familie. Ikke hjelper det at jeg føler jeg har bidratt langt mere til gården enn hva far har bidratt i livet mitt heller. Hvem kan hjelpe oss?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som en krevende situasjon dere alle har blitt satt i. Du løfter også viktige spørsmål, som handler om hvordan mennesker som driver gård kan bli ivaretatt. Det er ikke noe A4 jobb å være bonde, og jeg kan tenke meg at faren din har jobbet hardt i mage år.

Når man er sykmeldt skal man ha samarbeid med NAV. Faren din kan avtale møte med NAV og også legen som sykmelder ham. De bør se på hvilke belastninger han har gjennom jobb og hvordan han kan løse situasjonen med at han er sykmeldt.

Det er ingen god løsning for noen av dere at oppgavene fordeles til familien. Dere barna har jo heller ikke valgt å jobbe på gård. Det beste må være å finne en vikar. Er det ingen muligheter for det?

Jeg tenker at det uansett ikke er ditt ansvar å finne løsninger på denne situasjonen. Det er heller ikke en løsning at du tar over jobben, for du har jo ditt eget liv. Men jeg skjønner at dere alle er involvert i denne situasjonen på en eller annen måte.

Det høres også ut som at det å drive gård har vært krevende for dere i familien allerede. Du har gitt mye, men har samtidig opplevd at faren din har bidratt lite i livet ditt. Selv om faren din har hatt en krevende jobb i mange år så har han også hatt ansvar for å følge opp deg. Sånn er det å være forelder.

Det blir jo ikke riktig om det er du som skal løse situasjonen nå. Du har rett på omsorg og et trygt hjem. Du må få følge din egen utvikling.

Vi får noen spørsmål her på ung.no fra ungdommer om det å overta gårdsdrift. Det er ingen som kan bestemme hva du skal jobbe med. Så kanskje det nå er en fin tid for å tenke på hva du ønsker.

Hvis dere klarer så kan dere kanskje som familie ha en samtale om hva dere gjør nå? Hva gjør dere videre? Hvordan har gården påvirket livene deres? Er det noe bra med det å ha gård?

Hvem kan bidra? Hvis dere tenker på dette litt sammen så kanskje dere kan finne løsninger som dere ikke ser akkurat i dag. Kan noen flytte inn på gården en periode? Er det andre i området dere bor som driver gård som kan bidra?

Hvis dere ønsker hjelp til å snakke sammen så kan dere ta kontakt med familievernkontoret der dere bor. Du kan snakke med dem alene også.

Hvis du opplever å ikke bli godt nok ivaretatt sånn situasjonen er nå så husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 14.6.2024