Vanskelig å snakke med moren min, hun er sensitiv for kritikk

Hei!

Jeg skjønner godt at du syns situasjonen hjemme er rar! Moren din tåler ikke kritikk forteller du, og hun bruker stygge ord mot deg når du prøver å si noe til henne. De eksemplene du kommer med her er ikke særlig hyggelige. Jeg tenker at det ikke er greit at foreldre sier til barna sine at de er "uempatiske" eller anklager dem for å aldri har brydd seg om foreldrene sine. Det er ikke sant, alle barn bryr seg veldig om foreldrene sine, og de prøver så godt de kan å finne en måte å omgås dem på. Det er foreldrene som er de voksne, og det er derfor de som har ansvar for at forholdet mellom familiemedlemmer er bra. Din mor tar ikke dette ansvaret når hun snakker til deg på den måten du beskriver her.

Det kan hende moren din gjør dette i god tro, og tenker at hun ved å kritisere kan veilede eller oppdra deg med mål om at du skal lære noe. Men da har hun glemt at kjeft og kritikk bare virker motsatt: det skaper større avstand mellom foreldre og barn og det gjør at barnet føler seg dårlig og trykker seg selv ned.

Det kan jo også hende at moren din ble oppdratt på samme måte selv, og at hun ikke kjenner til noen andre metoder enn å gi kritikk? Det er vanlig å gjenta det man selv fikk oppleve fra egen barndom. Man har liksom ikke lært noe annet. Kan det tenkes at det er sånn for moren din?

Jeg skulle ønske at moren din kunne hørt mer på deg når du forsøkte å si noe, uten å gå i forsvar. Foreldre som er nysgjerrige på barna sine og vil høre på dem uten å alltid mene noe om det barna sier, får barn som lettere kan bli kjent med seg selv og som kan snakke om egne følelser.

Ettersom du ikke får til dette sammen med moren din sånn ting er nå, så vil jeg anbefale deg å kontakte noen andre voksne som kan snakke litt med deg om hvordan du har det hjemme. Kanskje kan denne voksne også tilby en samtale der moren din er med, for å forklare litt hvordan forholdet mellom dere oppleves for deg. Det finnes mye god veiledning for foreldre og det kan gjøre en forskjell dersom en nøytral fagperson er med i samtaler og hjelper til å si det som bør bli sagt.

Tips til steder du kan ta kontakt, er familievernkontor, helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen din. Alt dette er gratis hjelp (les mer om hvert av tilbudene i linken). Rådgiver på skolen kan også kontaktes. Den du prater med har taushetsplikt (så lenge det ikke er fare for liv og helse) og vil være opptatt av hvordan det er å være deg. Du trenger ikke si i ifra til moren din at du går og prater med noen hvis du ikke vil.

Husk at nære venner eller andre voksne i nettverket ditt (andre familiemedlemmer?) også kan være gode samtalepartnere. En annen voksen du liker og er trygg på kan være en vel så viktig rollemodell som moren din.

Jeg håper at moren din etter hvert skjønner at hun må oppføre seg annerledes med deg hvis hun vil fortsette å ha god kontakt med deg. Jeg håper dette ga deg noen svar.

Under her har jeg lagt ved noen artikler jeg tror du vil ha nytte av å lese. Den ene handler blant annet om det å finne sin egen vei når man ikke finner seg til rette i sin egen familie. En annen har mange gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår. Jeg håper du vil lese dem. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no