Moren min kritiserer meg, jeg vet ikke hvem jeg er lenger. Jente 14

Hei.

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har funnet ut noe viktig, om enn sårt, rundt deg selv og om relasjonen du har med mamma. Det er ikke alltid lett å oppdage dårlige kommunikasjonsmønstre når man er midt oppe i dem hjemme, så det er godt gjort av deg å klare å se hvordan mamma sin kritikk gjør at du legger bånd på dine egne følelser.

Det er ikke greit gjort av moren din å hele tiden trekke frem dine gamle feil hver gang dere snakker. Det gir deg jo ingen vekst eller motivasjon, det trekker deg bare ned, vil jeg tro. Det kan hende moren din gjør dette i god tro, og tenker at hun ved å kritisere kan veilede eller oppdra deg i hensikt at du skal lære noe. Men da har hun glemt at kjeft og kritikk har motsatt effekt; det skaper større avstand mellom foreldre og barn og det gjør at barnet føler seg dårlig og trykker seg selv ned.

Det kan jo også hende at moren din ble oppdratt på samme måte selv, og at hun ikke kjenner til noen andre strategier enn å gi kjeft og kritikk. Det er vanlig å gjenta gamle mønstre fra egen barndom om man ikke har lært noe annet. Kan det tenkes at det er sånn for moren din?

Jeg skulle ønske hun kunne sett deg for den du er og hørt mer på deg og hva du trenger. Foreldre som er nysgjerrige på barnas følelser og vil høre på dem uten å alltid mene noe om det barna sier, får barn som lettere kan bli kjent med seg selv og som kan gjenkjenne og snakke om egne følelser. Det er en styrke man kan trenge senere i livet, for de vanskelige følelsene vil komme. Da er det viktig å kunne sette ord på dem og hjelpe seg selv for å roe dem ned.

Ettersom du ikke får til dette sammen med moren din så vil jeg anbefale deg å kontakte noen andre voksne som kan utforske følelser og tanker sammen med deg. Som kan snakke mer med deg om hvem du er og hvilke styrker du har som du kan bruke fremover. Kanskje kan denne voksne også få høre litt om hvordan du har det hjemme med moren din, og evt tilby en samtaler med henne for å forklare litt hvordan forholdet mellom dere oppleves for deg. Det finnes mye god veiledning for foreldre og, det kan hjelpe veldig om en nøytral fagperson er med i samtaler og hjelper til å si det som bør bli sagt.

Tips til steder du kan ta kontakt, er familievernkontor, helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen din. Alt dette er gratis hjelp (les mer om hvert av tilbudene i linken). Rådgiver på skolen kan også kontaktes. Den du prater med har taushetsplikt (så lenge det ikke er fare for liv og helse) og vil være opptatt av hvordan det er å være deg. Du trenger ikke si i ifra til moren din at du går og prater med noen hvis du ikke vil.

Husk at nære venner eller andre voksne i nettverket ditt (andre familiemedlemmer?) også kan være gode samtalepartnere. Det er viktig at du øver deg på å snakke om følelsene dine, og hvem du er selv om du ikke får gjort det med moren din. En annen voksen du liker og er trygg på kan være en vel så viktig rollemodell som moren din.

Jeg håper hun etter hvert skjønner at hun må oppføre seg annerledes med deg hvis hun vil fortsette å ha god kontakt med deg. Jeg håper dette ga deg noen svar.

Under her har jeg lagt ved noen artikler jeg tror du vil ha nytte av å lese. Den ene handler blant annet om det å finne sin egen vei når man ikke finner seg til rette i sin egen familie.

Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no