Jeg har vokst opp i et hjem med mye skriking og kjefting

Hei

Det høres ikke greit ut at det har vært så mye skriking og kjefting. Foreldre bør snakke med barna sine, det er ingen grunn til å skrike. Det er ikke sånn at barn og ungdom hører bedre etter hvis voksne skriker. Det er vanlig for oss mennesker å bli stressa når andre mennesker skriker. Barn kan bli ekstra stressa av voksne som skriker og kjefter, barn er jo mindre enn voksne i størrelse og ofte helt avhengig av de voksne.

Du beskriver også å ha blitt redd, så jeg tenker at skrikinga og kjeftinga har vært over grensa. Det har gått ut over deg.

Jeg skjønner godt at du lurer på dette nå, og det er naturlig at du har med deg følelser og tanker knyttet til dette videre.

Du skriver ikke noe om innholdet i kjeftinga. Men jeg oppfatter at det har skjedd gjentatte ganger. Når vi snakker om vold så er det ofte fysisk vold man tenker på. Men vold kan være mye mer enn fysisk vold. Det å oppføre seg truende og skremmende, eller ødelegge andre sine ting eller komme med gjentatt sårende kritikk er også vold. Det er vanskelig å si om det som har skjedd hos dere er vold eller ikke, jeg vet bare det du skrev. Men jeg tenker jo at det kan minne om psykisk vold.

Psykisk vold:

Psykisk vold er når ord eller kroppsspråk brukes for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen. Du kan med andre ord være utsatt for vold uten at noen rører deg fysisk.

I parforhold og familier kan man noen ganger si ting som man angrer på. Men når dette gjentar seg, uten hensyn til den andres følelser, er det psykisk vold.

Eksempler på psykisk vold kan være:

• trusler
• utskjelling
• truende kroppsspråk
• gjentatt sårende kritikk
• ignorere, ydmyke og latterliggjøre noen.

Kjenner du igjen noe av dette?

Du kan lese mer om vold her.

Det aller viktigste nå er at det ikke fortsetter på samme måte.

• Snakk med moren din og fortell henne at du blir redd når hun skriker og kjefter. Du kan be henne om å slutte med det.
• Snakk gjerne med faren din også. Det er viktig at han vet at du rett og slett blir redd.
• Dere som familie kan få hjelp ved familievernkontoret der dere bor. Det jobber fagpersoner ved familievernkontoret, og de kan veilede foreldrene dine. De kjenner ofte til kurs i sinnemestring, kanskje dette er aktuelt for moren din. De kan også snakke med deg alene. De er opptatt av at barn og ungdom skal ha det trygt hjemme.
• Husk at du alltid kan ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.
• Du kan også snakke med andre, som helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no