Stefaren min skriker til meg, og lillebror også

Hei

Stefaren din har ingen grunn til å brøle til deg og og si drit til deg. Det er ikke greit. Når lillebror i tillegg tar etter ham, så er jo det veldig trist. Men det er jo nettopp sånn det er, at barn lærer av voksne. Og dette er jo ikke sånn et barn på 2 år skal oppføre seg.

Jeg vet ikke hvor ofte det er sånn. Men på det du beskriver så tenker jeg på dette som en form for vold, psykisk vold. Alle voksne kan bli sine og miste det litt, men da bør de rydde opp etter seg og si unnskyld. Har stefar sagt unnskyld etter en sånn episode? Ser han at det blir feil?

Litt om psykisk vold:

Psykisk vold er når ord eller kroppsspråk brukes for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen.

I parforhold og familier kan man noen ganger si ting som man angrer på. Men når dette gjentar seg, uten hensyn til den andres følelser, er det psykisk vold.

Psykisk vold kan blant annet være trusler, utskjelling, truende kroppsspråk, gjentatt sårende kritikk, eller å ignorere, ydmyke eller latterliggjøre noen.

Kjenner du dette igjen? Alle former for vold er forbudt. Og det er skadelig for den som opplever det.

Jeg tenker at det som er viktig er at stefar endrer måten han er på. At volden stopper. Men for å klare det så må han jo selv se at dette blir feil. Vi mennesker ser ikke alltid problemer vi selv har.

Jeg tenker at de derfor bør få hjelp av en fagperson. Jeg tenker at familievernkontoret vil kunne hjelpe dere. Du kan også snakke med dem alene. De vet ofte om kurs i sinnemestring, og de kan mye om vold. Det er dessverre en del voksne som tråkker over grensene til barn.

Du kan også snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved Helsestasjon for ungdom.

Du kan også alltid ringe Alarmtelefonen for barn og ungdom.

Jeg tenker som du forstår at dette bør endres. Så snakk med fagpersoner! Og skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no