Det skjedde et uhell, nå er jeg og moren min uenige om hvem som har skyld.

Hei!

Moren din kan ikke tvinge eller straffe deg til å si unnskyld. Jeg vet ikke hva hun gjør for å straffe deg, men generelt sett tenker vi på ung at foreldre ikke bør bruke straff som en metode i oppdragelse. Du kan lese mer her om hvilke handlinger vi mener er innafor og ikke, når det kommer til straff - hva som er oppdragelse og hva som går over til å bli vold. Se om du kan kjenne igjen noe og evt hva du da kan gjøre.

Når det gjelder om måten moren din er på mot deg er et brudd på ytringsfriheten, da er jeg mer usikker. Rettigheter med tanke på ytringsfrihet gjelder i hovedsak "ute i samfunnet" når vi er medborgere. Det er ikke nødvendigvis laget for å si noe om kommunikasjonen internt i en familie. Men det er så klart viktig prinsipp at man skal få uttrykke sine meninger uten frykt for å bli straffet. Les mer her om hva ytringfrihet er og hva den betyr for deg.

Det å si unnskyld har ingen verdi hvis den andre ikke på ekte mener det og vil ta ansvar for å endre på noe. Selv om moren din helt sikkert ønsker å lære deg noe etter at uhellet skjedde, så oppnår hun egentlig ingenting når hun kommer med trusler eller straff. For du er ikke enig i at dette var din skyld! Og ingen liker å få skylda for noe de ikke mener de har gjort.

For å lære deg å si unnskyld så er det beste moren din faktisk kunne gjort, å være en god rollemodell ved å vise at hun kan si unnskyld selv. Jeg skulle ønske hun klarte dette.

Samtidig kan jo mennesker ha ulik oppfatning av en situasjon uten at det betyr at det ene eller andre er 100% sant eller usant. Det er bare forskjellig oppfatning. Så for å komme videre kan du prøve å tenke igjennom hele situasjonen på nytt? Selv om du mener at ikke alt var din feil, er det noe som skjedde der du kanskje kan forstå moren din? Er det deler av hendelsen som du kan ta ansvar for?

Å ta ansvar for sin egen del kan noen ganger hjelpe i å løse en konflikt. Forsøk å se om du kan ta moren din sitt perspektiv på noen måter, og si til henne hva du eventuelt ser du gjorde da som ble dumt for henne.

Det er skikkelig vanskelig å innrømme egne feil etter at man har kranglet på den måten du og moren din har gjort, for man føler liksom at man mister verdigheten. Men det kan gjøre underverker, og etterpå føler man seg ofte litt bedre.

Ellers lurer jeg på om du kunne bedt om hjelp fra en annen voksen som kjenner deg og moren din litt? Foreslå at dere tar en ny samtale der en tredjeperson også er med. For eksempel et annet familiemedlem eller en venn av familien som kan være en nøytral part i samtalen. Å ha men en til som ikke var der da uhellet skjedde og som ikke har så mange følelser knyttet til situasjonen, det kan gjøre det lettere å se saken fra flere sider og få nye løsninger.

Jeg håper dette var til nytte. Hvis moren din fortsetter å straffe deg på måter du tenker er over grensen, så må du be om hjelp. Les mer i artiklene jeg har lagt ved under svaret her om hva du i så fall kan gjøre da, og hvor du tar kontakt.

Det er bra du setter grenser og sier ifra når du føler deg urettferdig behandlet og får straff. Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no