Bare kjeft og klaging hjemme, jeg griner hver dag. Hvordan ordne dette?

Hei.

Du beskriver en vanskelig situasjon! Du gråter hver dag i ferien, skriver du, og du får bare kjeft og mas hjemme. Jeg syns det høres ut som du føler deg veldig alene i familien din? Det er ekstra vondt å føle seg alene i sin egen familie for det er der man aller mest skal kjenne seg støttet og verdsatt. Nå har ikke du det sånn. Det er vondt å lese!

Du skriver at du har gjort masse galt i det siste, men at du tenker at det er litt sånn ungdommer er. Jeg er enig med deg i det - det er ganske vanlig å både si og gjøre dumme ting i ungdomstiden. Det er også vanlig å få sterke følelsesutbrudd man ikke alltid kan kontrollere, og da kan man jo få seg til å både bli frekk og sint. Grunnen til det er at kroppen er full av hormoner. Hormonene påvirker følelsene. De svinger som i en berg-og dal-bane, og man har som ungdom mindre kontroll på humøret sitt enn det voksne har. I tillegg er ikke hjernen ferdig utvikla når det gjelder planlegging og konsekvenser. Hjernen er på en måte "under ombygging". Ungdommer kan derfor lettere gjøre dumme ting uten å tenke seg om, rett og slett fordi de ikke klarer å se hva det de gjør vil føre til, slik voksne klarer.

Jeg vet ikke om du kan kjenne igjen noe av dette? Det er jo selvsagt ikke sånn at man som ungdom kan bruke en slik forklaring som en unnskyldning til å gjøre alle mulige gale ting. Men det er viktig at foreldre vet om hvordan ungdomshjernen fungerer. Da vil de bli mer tålmodige og forståelsesfulle ovenfor ungdommene sine også når de er frekke eller gjør noe dumt.

Det er mye bedre at foreldre snakker med ungdommen sin når det er rolig, fremfor å bare kjefte og mase på dem. Kjeft eller baksnakking gjør bare at ungdommen trekker seg mer unna og føler seg mer dårlig, og avstanden i familien øker. Så selv om moren din mener hun har rett til å kjefte på deg eller ta fra deg ting, så hjelper det jo ikke særlig mye. Det skriver du ganske tydelig.

Så, hvordan får du ordna det her? Det er ikke et lett svar på det. Et tips er at du viser foreldrene dine denne nettsiden: foreldrehverdag. Der kan de lese masse om det å være ungdomsforeldre, om ungdomshjernen, og hvordan man kan lage regler og grenser på en OK måte.

I tillegg tenker jeg: Hvis det er sånn at du har lyst til å gjøre en innsats for at du og foreldrene dine skal komme nærmere hverandre igjen så kan du foreslå at dere begynner å gjøre aktiviteter sammen som kan gi gode opplevelser. Det trenger ikke være så stort, men noe dere er med på sammen (f.eks lage mat sammen, dra på kafe, spille et spill, gjøre en sportsaktivitet, gå ut i naturen, kjøre tur til et helt nytt sted dere ikke har vært før, dra til nærmeste by og gå en tur, osv).

Når man har en hyggelig stund der man gjør noe aktivt, gjerne utenfor husets fire vegger, så skapes felles erfaringer og minner. Da får man følelsen av å være viktige for hverandre. Det er vanskeligere å krangle eller kjefte på hverandre etter at man har gjort noe hyggelig. Så inviter med foreldrene dine på en aktivitet! Det trenger som sagt ikke være en stor ting men noe du vet dere kan like. Og det trenger ikke skje ofte. Bare en liten endring kan bety noe. Tror du mamma og pappa ville vært med deg på noe slikt om du foreslo det? Jeg håper det!

Og dersom du klarer, så kan du i den forbindelse - eller etterpå - fortelle til dem hvordan du faktisk har det. Og hvor vanskelig det er for deg å være ungdom. Si at du noen ganger kan tenke at de ikke bryr seg om deg lenger, og at det er veldig vondt for deg. Du bør også fortelle at du har det skikkelig vanskelig og at det er derfor du noen ganger gjør dumme ting eller er frekk mot dem. Hvis du klarer å snakke litt om at du ser selv at du gjør dumme ting, så er det bra. For da viser du at du er villig til å bidra selv med å gjøre det bedre hjemme. For å øve deg på å roe deg ned dersom du kjenner at du blir veldig sint eller irritert hjemme, så sjekk ut denne fine artikkelen vi har laget på ung: "sinna? sånn kan du mestre det".

Hvis du klarer, så si at du vil forsøke å jobbe med deg selv og følelsene dine. Og fortell samtidig at du savner at foreldrene dine lar deg få føle det du føler uten å dømme. Og at de snakker støttende og oppløftende til deg, at du tror det vil hjelpe om de gjorde det oftere fremfor å bare baksnakke deg. Da fokuserer du på det du vil ha mer av, og det kan få dem til å "våkne" og forstå at de også må endre seg for at dere skal få et bedre forhold. Hvis dette er vanskelig å si så går det an å skrive noe i et brev også, og gi det til dem.

Jeg håper de vil klare å ta mer ansvar for situasjonen hjemme, dersom du får snakket med dem. Under svaret mitt har jeg i tillegg lagt ved noen artikler som har tema "krangling med foreldre", og hva man kan gjøre. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få mange flere tips. Det er også tips til steder du kan ta kontakt for å få mer hjelp, dersom det ikke blir bedre med foreldrene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no