Foreldre skal skilles, jeg stoler ikke på noen og har det ikke bra

Hei!

Det er vondt å lese det du skriver. Foreldrene dine skal skilles, de ulike sidene av familiene krangler, og du har ingen du kan prate med om alt du står i. Jeg kan tenke meg at du føler deg skikkelig alene nå. Da er det ikke rart at det hele føles håpløst og at det kan kjennes som at det ikke er noe vits i å leve lenger. Jeg håper du kan forstå de følelsene som du har nå som en uttrykk for at du ikke vil ha det sånn du har det akkurat nå - mer enn at du vil dø. For ting vil endre seg og bli bedre med tiden, helt sikkert. Kanskje er det akkurat nå ting er aller verst? For mange barn som opplever at foreldre skal skilles er det gjerne verst akkurat når de har fått vite det. Da er følelsene sterkest også hos de voksne. Mye er uavklart. Det meste roer seg med tiden når man får landet og finner en ny hverdag. Så vær tålmodig og ikke gi opp håpet om en bedre hverdag for deg selv<3

Samtdig skjønner jeg at det er vanskelig å snakke med noen i familien når du ikke stoler på dem. Men klarer du likevel å si ifra til foreldrene dine om at du har det så vondt nå? Bare si det rett ut, med de ordene der. At akkurat nå har du det så vondt og føler deg så alene, at du har kjent på å ikke ville leve. Dette må foreldrene dine få vite for de har ansvar for deg. Det er viktig at de "våkner opp litt" og ser at det som skjer rundt deg nå er til skade for deg. Selv om de har det tøft selv på grunn av skilsmissen så må de se deg som er barnet deres. De må klare å snakke med respekt om hverandre foran deg og de må sikre at du får den hjelpen du trenger. Om du ikke klarer å si det til dem så skriv det til dem i en sms eller et brev og gi det til dem. Eller i alle fall til en av dem.

Og - nå som de skal skilles så må foreldrene dine ha møter på noe som heter Familievernkontor. Alle voksne med barn under 16 år som skilles, må gå dit for samtale. De som jobber i familievernet er flinke fagpersoner som har masse erfaring med å snakke med familier der foreldre krangler og/eller skal skilles. De har i tillegg erfaring med å snakke med ungdom som har foreldre som skal skilles. Jeg tenker du bør be om å bli med dit når foreldrene dine skal dit. Det er ofte lettere å si ifra om vanskelige ting når en nøytral fagperson er tilstede. Du kan også få samtale alene hvis du helst vil det først. Du finner mer ut av hvor ditt nærmeste kontor er og hvordan du kontakter dem, i linken over her.

Det er vondt å lese at du heller ikke har noen venner å støtte deg på. Du hadde virkelig fortjent at noen venner spurte deg hvordan du har det og så deg oppi alt det som skjer.

Når situasjonen nå er som den er så håper jeg du i alle fall klarer å ha et godt forhold til deg selv. Behandle deg selv bra, og si til deg selv at du fortjener hjelp og fortjener å få det bedre. Øv gjerne på selvmedfølelse, se tips her. Tenk etter hvor du har det bra, hva du gjør som kjennes meningsfullt og kanskje litt fint. Gjør mer av det i den situasjonen du er i akkurat nå. Kan du dra steder som gir deg energi? Har du musikk du liker å høre på som er god? Finn alle mulige små lommer av pause fra det vonde, og gjør det så ofte og mye du kan.

Jeg kan ikke love deg at ting blir bedre nå med en gang men jeg kan love at det over tid vil endre seg til noe annet og at det vil komme nye tider - og nye gode mennesker - inn i livet ditt på sikt.

Jeg håper det vil hjelpe om du klarer å si ifra til foreldrene dine om hvor vondt du har det og at du får blitt med og snakket med noen på familievernkontoret.

I tillegg legger jeg ved noen tekster under svaret mitt her som har mange flere tips til steder å ta kontakt når man har det vondt. Det er ikke så farlig hvilken av disse du tar kontakt med - det som betyr noe er at du finner noen som helst å si det til, når du kjenner deg helt alene og fortvilet. Du skal ikke gå alene med dette<3

Jeg ønsker deg alt godt. Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no