Spørsmål og svar

Hvordan kan jeg hjelpe vennen min når hun ikke vil snakke?

Jente, 13

Hei, æ vettke helt kosn æ ska si de da men vænnina mi føle æ ikke har de så bra de virke som om hu prøve og gjør andre gla og ikke sæ slev hu smile og flire av alt men non ganga da hu sitt alein så E hu veldi sånn nedafor og når æ spør om de går bra sir hu «hæ jaa» me et stort smil hu har aldri fortelt mæ kosn hu føle de å sånt hjemme elr kosn hu har de de snakke hu aldri om. Æ vil spør om hu har de egt bra men æ tør bare ikke å spør hu fordi hu skjem bare te å si ja. Kan dokk hjelp mæ?

Svar

Hei.

Så fint det var å lese at du er en så god venn og så fint at du ser når noen kanskje ikke har det så bra. Det er helt forståelig at du kjenner deg litt hjelpeløs og redd nå som vennen din sliter og at du vil hjelpe henne. Det å kjenne på at du er litt alene i dette oppleves nok sikkert litt vanskelig for deg, så fint at du spør etter råd.

Det du kan trygge deg på er at du er til god hjelp bare ved å bry deg. Det at du kan snakke med vennen din hvordan hun har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for henne. Nå som du kjenner på deg at du er oppriktig bekymret for vennen din, så er det også fint at du kan si dette til henne. Mange synes det er vanskelig å snakke med vennene sine om hvordan de opplever det å stå i så vanskelige følelser alene. Du kan prøve å forklare at du kan være en venn for henne, gjøre gøye ting sammen og finne på venne ting, men du kan ikke være hennes behandler eller terapeut.

Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer henne at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at hun får gjøre det. Først da kan hun merke at hun selv kan gjøre en endring i livet hennes. Hvis vennen din synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby henne å være sammen de første gangene, hvis det kjennes riktig ut for deg. Da vil nok du kjenne at det blir mye lettere for deg å være hennes venn. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at mange synes det er vanskelig å snakke med noen i helsevesenet. Vennen din har tidligere prøvd å snakke med noen da hun var mindre, men da hadde hun kanskje andre følelser og tanker enn det vennen din har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan livet kjennes ut. En slik person kan dere finne hos en lærer, rektor, helsesykepleier, legen, helsestasjon for ungdom, familievernkontoret, utekontakten eller barneverntjenesten. Alle tjenestene er gratis. Hvis vennen din kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester hun kan ringe eller chatte med. Det er slik at vennen din kan kontakte både familievernkontoret eller barnevernet selv hvis hun trenger hjelp.

Som du ser så er det trist at din venn kanskje sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for vennen din sin psykiske helse. Vær en god venn og snakk med henne, men du skal ikke drive terapi eller behandling. Det er fint at vennen din blir klar over dette og kan søke hjelp.

Kanskje kan dette være vennen din vei til videre hjelp. Hvis det er slik at vennen din fortsatt ikke vil snakke om det som er vanskelig for henne så har du i allefall tilbudt din hjelp. Hun vil nok føle seg trygg på deg den dagen da hun kjenner seg klar for å åpne seg.

Ønsker dere mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 11.2.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål