Føler det hadde vært en lettelse om jeg var død.

Hei,

Jeg forstår at du har det tungt og sliter med å finne mening og lyst til å leve, spesielt når du opplever at du mislykkes i vennskap, i relasjoner med jenter, og føler deg annerledes. Det at du skriver hit og spør hva du kan gjøre, håper jeg likevel kan bety at du har et ønske om at ting kan endres, og kanskje et håp om at ting kan bli bedre. Det er helt forståelig at det oppleves provoserende å høre at "ting ordner seg til slutt". Dette er jo ikke din erfaring, og det er jo også en avvisning av de følelsene du har.

Når vi har det vondt, trenger vi at noen virkelig forstår oss og viser omsorg, ikke tomme fraser som ikke gir mening. Når det er sagt, vil det for de fleste bli bedre etterhvert. Men det avhenger også av at noe endres. Ofte trenger vi både og endre måten vi tenker på og få nye erfaringer.

En måte å forstå tanker om å ta sitt eget liv på, er at man "koble seg fra andre". Døden kan føles som det ultimate bruddet. På samme måte kan vi tenke at løsningen er å "koble seg på" igjen. Vi trenger å finne noen som kan se oss, prøve å forstå oss, og gi oss den støtten vi trenger.

Mange tenker at de er rare, annerledes og at de alltid vil være utenfor. Skammen over oss selv, får oss til å trekke oss unna andre, og slik bekrefter vi antakelsen om at vi ikke "passer inn". Dette er en dårlig strategi. Det kanskje viktigste du kan gjøre, er å fortsette å søke etter andre mennesker. Jeg får inntrykk av at du virkelig ønsker å finne noen å være sammen med? Det fine er at vi ikke trenger mange. En nær venn har mye mer å si for vår psykiske helse og vårt selvbilde enn en stor gjeng med perifere venner.

Kanskje kan du finne noen gjennom en interesse du har, videre studier, eller eks folkehøyskole. Nye erfaringer vil kunne endre dine tanker om det selv, dersom du er åpen for det. Prøv også å finne noe ved deg selv som du liker og aksepter deg selv slik du er. Venner du ønsker å beholde vil like deg for den du er og sette pris på din "uperfekthet".

Når du har det så tungt at du får tanker om at du like gjerne kunne vært død, synes jeg du bør snakke med noen. Kanskje er det lettest å snakke med en i familien? Eller kanskje det er lettere for deg å være åpen med en profesjonell hjelper? Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller oppsøke helsestasjonen for ungdom. Alle kommuner skal ha et slikt tilbud. Dette er et gratis og uforpliktende tilbud der du kan ta opp temaer som selvmordstanker og ensomhet. Du finner mer informasjon om det på din kommunes hjemmeside. Du kan også snakke med fastlegen din. Sammen kan dere finne ut hvor du best kan få hjelp.

Jeg legger også ved noen artikler og en app som kan være til hjelp.

Sender deg mange varme tanker og ønsker deg lykke til

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no