Jeg og mamma har et jævlig forhold. Vi bare krangler. Jente 16

Hei!

Det er vondt å lese det du skriver. Du og mamma har et helt jævlig forhold, skriver du. Du har aldri følt deg elsket av foreldrene dine, du orker ikke mer. Når du bruker slike ord skjønner jeg at ting er skikkelig vanskelig og at det på en måte har nådd en grense. Uansett alder så trenger vi mennesker at våre nærmeste både sier og viser at de er glad i oss og støtter oss. Nå opplever ikke du det med mamma eller pappa og det er utrolig leit. Jeg tenker det er viktig at det skjer en endring for deg, så du ikke fortsetter å ha det slik du har det nå.

Derfor lurer jeg på om du har noen mennesker i livet ditt som betyr mye for deg og som gir deg positiv energi? Det kan være besteforeldre, øvrige familiemedlemmer, foreldre til venner/venner eller voksne du kjenner på andre måter. Dra mer på besøk til dem! Det går også an å snakke med dem om at du har det tøft nå. Du trenger ikke si så mye om følelser hvis du kjenner at det er vanskelig for deg, bare si at du har problemer hjemme og trenger hjelp. Du kan til og med spørre om det er mulig å bo litt hos noen av dem for en periode, hvis både de og mamma og pappa syns det er OK. Det trenger ikke være så lenge, en liten pause kan være bra. Mange ungdommer velger å bo litt hos andre i perioder der det blir for tøft hjemme. Om man bor borte og får en pause fra det vanskelige hjemme, kan det faktisk bli lettere å få snakket med foreldre når man sees. For da har man den intense kranglingen litt på avstand.

I tillegg så foreslår jeg at du forsøker å skrive et brev til foreldrene dine. Dette tenker jeg kan være et alternativ ettersom det virker umulig å snakke med dem uten å krangle. I brevet kan du skrive at du er skikkelig lei deg og sliten av all kranglingen. Du trenger ikke kritisere foreldrene dine, du kan bare skrive at du kjenner at det trengs en endring. Skriv at det er sårende for deg når mamma f.eks ler deg opp i ansiktet når du forsøker å si noe. Kom gjerne med flere konkrete eksempler på situasjoner du har synes har være vanskelig eller sårende og skriv om dem. Da skjønner de hva du mener. Du kan skrive at du ikke kjenner deg elsket. Du kan si at du skulle ønsket deg mer støtte fra foreldrene dine i de tingene du gjør i livet ditt. Hvis du kjenner det er greit, så kan du godt skrive at du også vil forsøke å krangle og skrike mindre. Da skjønner foreldrene dine at du er villig til å gjøre en innsats du og, for å få det bedre.

Et slikt brev kan både skrives og leses i ro og fred. Kanskje det blir lettere for dem å forstå og kommunisere med deg etter at de har fått et sånt brev fremfor at du sa ifra til dem i nok en krangel.

Et siste tips er at du foreslår at dere gjør en aktivitet sammen som familie. Er det noe som helst dere liker eller har likt å drive med sammen før? Ta initiativ og spør om de vil være med. Gjerne utenfor husets fire vegger. Da får dere gode felles opplevelser. Det er mindre sjanse for å krangle etter at man har delt en fin erfaring. Det er også lettere å ta opp vanskelige temaer på en OK måte etter at man har hatt det fint sammen. F.eks i bilen på vei hjem, på kvelden, eller lignende.

Du får i tillegg flere tips til hvordan du kan håndtere familiekrangling i artiklene jeg har lagt ved under her. Du finner også tips til steder du kan søke hjelp fra voksne som jobber for ungdommer, om ting likevel ikke blir bedre hjemme. For hvis det bare fortsetter som før selv om du forsøker noen av disse tipsene, da er de viktig at familien din og særlig de voksne får mer hjelp. For du fortjener å ha det bedre enn dette.

Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no