Hvorfor er jeg ikke bra nok for foreldrene mine?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du trenger litt råd.

Det er trist å lese det du skriver. Jeg skjønner godt at du blir lei deg og aldri god nok, av måten foreldrene dine snakker til deg på. Du skriver at foreldrene dine aldri viser at de er stolte av deg, og du føler bare at du skuffer dem. Samtidig sier de at du får dårlige karakterer, er lat og ikke gidder å gjøre skolearbeid, noe jeg er enig ikke stemmer ut frå karakterene dine.

Å oppleve å ikke bli hørt eller bare få kommentarer på feiler du gjør eller kritiserer deg som person er ikke greit. Når man får følelsen av at alt man gjør er feil så kan det til slutt bli en tanke om at man er feil. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg? Det kan være en veldig vond følelse! Uansett alder så trenger vi mennesker at våre nærmeste både sier og viser at de er glad i oss og støtter oss. Nå opplever ikke du det med foreldrene dine og det er utrolig leit. Jeg tenker det er viktig at det skjer en endring for deg, så du ikke fortsetter å gå alene med disse vonde følelsene, da kan det tenkes at det bare blir verre!

Har du noen mennesker i livet ditt som betyr mye for deg og som gir deg positiv energi? Det kan være besteforeldre, øvrige familiemedlemmer, venner eller voksne du kjenner på andre måter. Det går an å snakke med dem om at du har det tøft nå og at foreldrene hele tiden sammenligner deg med søskene dine. Du kan dra litt ekstra på besøk. Det går til og med an å spørre om å få bo litt hos noen av dem for en periode, hvis både de og foreldrene dine syns det er OK. Det trenger ikke være så lenge, en liten pause kan være bra. Uansett - hvis du lar andre mennesker få bety mer i livet ditt, så vil kanskje det foreldrene dine sier til deg få bety litt mindre nå.

I tillegg, når du er klar, så syns jeg også du skal fortelle foreldrene dine hvor såra du blir av at de sier de tingene de sier til deg. Det er ikke sikkert de forstår hvor vanskelig du opplever dette. Du trenger ikke kjefte på dem, du kan bare si at det er sårende for deg å høre at du ikke er bra nok og at de aldri viser at de er stolt av deg. Du kan si at du skulle ønsket deg mer støtte fra dem og at de ser deg uten å hele tiden sammenligne deg med søskene dine, med skolearbeidet eller de tingene du gjør i livet ditt.

Hvis det fremdeles blir vanskelig etter at du har snakket med foreldrene dine og du fortsatt kjenne deg oversett, så må du snakke med noen voksne i hjelpeapparatet. Du kan f.eks da ta kontakt med helsesykepleieren på skolen din eller på helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor i. En helsesykepleier kan mye om både følelser og familieproblemer. Helsesykepleier kan snakke med deg om hvordan du har det i livet ditt, og kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om du vil. Helsesykepleier har taushetsplikt og er der for å forstå og hjelpe DEG!

Under svaret mitt har jeg i tillegg lagt ved noen chat tjenester og artikler om det å snakke med foreldre som ikke forstår, og hva man kan gjøre. Og jeg har lagt ved artikkel om det å ikke kjenne seg akseptert for den man er. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips.

Ønsker deg masse lykke til. Håper det blir bedre for deg snart og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no