Foreldre kritiserer alle valgene mine. Hva burde jeg gjøre? Gutt 20 år

Hei!

Du har helt rett i at foreldrene dine kan ikke bestemme over hva du skal gjøre. Fra dagen du ble 18 år så ble du myndig, med en rett til å bestemme helt over deg selv. Over valgene dine, pengene dine, og fremtidsplanene dine. Det betyr at foreldrene dine ikke kan kreve at du skal følge deres råd. De har heller ikke lov til å snoke på telefonen din.

Det virker som du får unødig mye kritikk av foreldrene dine for valgene du tar, tross i at du har kontroll selv. Når man får følelsen av at alt man gjør er feil så kan det til slutt bli en tanke om at man er feil. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg? Det kan være en veldig vond følelse! Uansett alder så trenger vi mennesker at våre nærmeste både sier og viser at de støtter oss. Nå opplever ikke du det med foreldrene dine.

Kanskje mener de egentlig godt når de kommenterer på alt du gjør, fordi de bryr seg om deg. Men så klarer de ikke finne måter å snakke med deg på som er hjelpsomme, så blir det bare trusler og kritikk. Dette er dine foreldre sitt problem og ikke ditt, og jeg håper virkelig du klarer å stenge det ute og ikke la det bety noe for valgene dine videre.

Nå er du 20 år og skal gå din egen vei. Det aller viktigste da, er at du tar valg som er gode for deg! Når jeg leser det du skriver syns det høres ut som du har gjort akkurat det. Du har prioritert en fast ansettelse, du sparer penger, har hobbyer du liker og en tanke om at man må more seg imens man ennå er ung. Alt dette er jeg så enig i, det høres supert ut!

Jeg vil oppfordre deg til å forsøke å bruke mest mulig tid fremover, med mennesker som støtter deg og ser deg for den du er. Mennesker du har det fint sammen med! Det kan være kollegaer, venner eller øvrige familiemedlemmer. Hvis du lar andre personer få bety mer i livet ditt nå, så vil kanskje det foreldrene dine sier til deg få bety litt mindre?

Jeg vet at det kan være dyrt å flytte ut men sjekk likevel ut muligheter for å komme seg til et eget sted så fort som mulig. Det kan hjelpe å få litt avstand. Det er jo også helt normalt at foreldre og barn begynner "å gå hverandre på nervene" når man har bodd sammen i over 20 år. Du kan lese mer her og her om muligheter til å flytte ut tross lite penger.

Og har du overskudd og lyst en gang så syns jeg også du skal fortelle foreldrene dine hvor frustrert blir av at de sier de tingene de sier og gjør mot deg. Det er ikke sikkert de forstår hvor vanskelig du opplever dette. Du trenger ikke kjefte på dem, du kan bare si at det er sårende for deg å høre at alt du gjør er feil, og at du skulle ønsket deg mer støtte fra dem i de tingene du har valgt å ha i livet ditt. Du kan si at du har det veldig fint og at du ønsker deg at de gleder seg sammen med deg over dette.

Det kan hende det likevel fortsetter å være slik som du beskriver nå, men det kan også hende at forholdet mellom deg og foreldrene dine vil bedre seg. Det gjør gjerne det med alderen. Etter hvert så ser de mer av hvor bra du har det og at du skaper deg et liv, selv om det ikke er akkurat slik de har rådet deg til å gjøre, eller slik de så det for seg.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å snakke med foreldre som ikke forstår, og hva man kan gjøre. Og jeg har lagt ved artikkel om det å ikke kjenne seg akseptert for den man er. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips. Lykke til på den flotte veien du har skapt deg. Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no