Lønner det seg å kjøpe?

Usikker på om du bør eie eller leie? Aftenpostens kalkulator kan gi deg en pekepinn. Den regner ut hva som kan lønne seg i din økonomiske situasjon.

Takst

Hvis du skal kjøpe bolig, dukker ordet takst opp - i to ulike former: verditakst og lånetakst.

Verditaksten er en takstmanns vurdering av hva boligen er verdt på markedet.

Lånetakst er en mer forsiktig vurdering og ligger vanligvis 10-20 prosent lavere enn verditakst for å si noe om hvor mye lån man maksimalt bør ha på den aktuelle boligen.

Verditaksten blir brukt som et utgangspunkt av eiendomsmegleren når han eller hun setter en prisantydning på boligen. Når noen sier at de har kjøpt over eller under takst, er det verditaksten de viser til. Når du skal låne i banken, tar de utgangspunkt i hva bolien ble solgt for, ikke hva taksten sa på forhånd.

 

Bostøtte

Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Alle som har fylt 18 år kan søke bostøtte. Personer i førstegangstjeneste/siviltjeneste og studenter uten barn, kan ikke få bostøtte. Studenter som studerer som et ledd i et offentlig arbeidskvalifiseringsprogram eller lignende, kan likevel søke. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen.

Les også vår egen artikkel om bostøtte her!

Bostøtte kan søkes tre ganger i året og utbetales etterskuddsvis for perioder på 4 måneder av gangen. Les mer om viktige frister og få mer informasjon om bostøtte her. Ta kontakt med kommunen din/bydelen din om du vil ha mer informasjon.

 

Lån i banken

Sjekk med banken din om du kan få lån til boligkjøp også hos dem. Banken vurderer størrelsen på egenkapitalen din, inntektene dine og hvilke muligheter du har til å betjene lånet. Deretter får du et finaniseringsbevis som sier noe om hvor mye lån du kan få hos dem hvis du kjøper bolig. Mange banker har en lånekalkulator på nettsidene sine. Der kan du få en pekepinn på hvorvidt du vil få innvilget lån eller ikke, og hvor mye lån du eventuelt kan få.

Det snakkes om to forskjellige typer boliglån: annuitetslån og serielån. Oftest er det annuitetslån som gjelder for unge.

Annuitetslån

Annuitetslån innebærer at du betaler lånet i et like stort beløp hver måned, inntil lånet er nedbetalt. I begynnelsen er avdrags/nedbetalingsdelen av det du betaler liten, mens rentedelen stor. Etter hvert som tiden går, øker avdragsdelen, og rentedelen blir mindre. Fordi du betaler det samme hver måned, er det enklere å ha oversikt over økonomien. Hvis renten endrer seg, endrer også månedsbeløpet seg, men slik er det med alle lån, med mindre du binder renten.

Serielån

Et lån der summen du betaler ned på lånet, altså avdragsdelen, er den samme hver måned. Men fordi lånet blir mindre, vil rentedelen per måned bli lavere. Med et serielån betaler du altså mer i begynnelsen av låneperioden og mindre etterhvert.

Startlån?

Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som heller ikke har mulighet til å spare.

Du kan søke startlån dersom du hører hjemme i minst en av disse gruppene:

  • Familie med barn, med behov for en stabil bolig raskt
  • Mottar trygd/offentlige ytelser
  • Eier bolig og har gjeldsproblemer
  • Andre utfordringer og behov

 

Tidligere kunne unge mellom 18 og 35 år søke om startlån uten å oppfylle andre kriterier, men slik er det ikke lenger.

 

Forbrukerportalen

Forbrukerrådet finner du viktig informasjon om dine rettigheter som kjøper. Les også mer om retningslinjene for budgiving på Lovdata. Reglene sikre at megler kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg. Både for selger, som skal foreta en stor økonomisk transaksjon, og for kjøper, som står overfor en betydelig investering, er det viktig at budprosessen foregår på en trygg og oversiktelig måte.