Jeg hater lillebroren min

Jente, 14

Jeg hater broren min. Han er 11 år gammel og alltid så irriterende og frekk mot meg. Og han kaller meg stygge ting hele tiden og han sier også hundekommandoer til meg. Mamma bryr seg nesten aldri om hva han sier og hvis hun først blir sur så begynner han å grine og sier at jeg gjorde det samme mot han en eller annen gang for lenge siden. Noe som ikke er sant. Jeg har også venner med irriterende småsøsken men de hater ikke småsøsknene deres sånn som jeg hater broren min. Jeg føler meg som den eneste i denne situasjonen og jeg kjenner ingen som kjenner seg igjen i min situasjon. Jeg har aldri sagt at jeg hater han til noen før. Foreldrene mine er skilt og derfor så vil jeg gjerne at når jeg er hos mamma er han hos pappa og omvendt. Jeg har prøvd å si det til dem flere ganger men de tar meg ikke på alvor. Og jeg orker virkelig ikke bo med han lenger så hvordan kan jeg få dem til å forstå og faktisk høre på meg. For jeg kan ikke starte med å si til dem at jeg hater broren min.

Svar

Hei

Jeg kan godt forstå at du reagerer på måten lillebroren din er mot deg. Det du beskriver, at han sier stygge ting og behandler deg dårlig, er ikke greit. Han er stor nok til å lære hvordan man snakker ordentlig til andre.

På det du skriver lurer jeg på om foreldrene dine ikke ser at dette virkelig er plagsomt for deg. Fortell dem at du blir sliten av dette og at du ikke vil ha det sånn.

Jeg er enig med deg i at det er lurt å ikke starte en samtale med foreldrene dine med å si at du hater lillebroren din.

Du kan heller legge vekt på hvordan dette er for deg. At du kjenner deg tråkket på og utrygg, og at det gjør deg sliten og lei deg. Fortell dem hvordan du faktisk har det.

Det er også helt greit å kjenne på sterke følelser. Følelsene våre gir oss viktig informasjon, og det kan høres ut som at du har fått nok.

Det er en god ide at du er litt alene uten lillebror med hver av foreldrene deres. Noen familier har det sånn at barna bytter mellom hjemmene ulike dager. Foreldrene dine bør høre på det du sier og ta det på alvor.

Etter barneloven skal det også legges vekt på hva du mener, spesielt når du begynner å bli så stor som du er nå.

Hvis de fortsatt ikke hører på deg, kan du foreslå at dere får hjelp fra familievernkontoret der dere bor. Der jobber det fagpersoner som er vant til å hjelpe familier med å finne gode løsninger, særlig når man bor i to hjem.

Når det gjelder lillebroren din, er det viktigste først at dere får stoppet det som ikke er greit.

Videre kan du jo tenke etter om lillebror og du kunne gjort noe hyggelig sammen noen ganger også. Det kan jo tenkes at det er et spill dere liker, eller om dere kan se noe på TV sammen. Jeg skjønner at det kan høres ut som noe som er uaktuelt. Men kanskje dere kunne fått et litt annet spor enn det dere er på nå.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 10.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?