Alt kjennes håpløst ut

Hei,

Her høres det ut som det er veldig mange ting som kjennes vanskelig ut på en gang! Da er det kanskje ikke så rart at du blir sliten og ganske overvelda. Det høres ut som en god ting at du snakker med BUP og får hjelp der.

Har du fortalt de du snakker med der at du har det som du beskriver til oss? Noen kan synes det er litt vanskelig å være ærlig om hvordan de egentlig har det. I tillegg tror jeg det er viktig at du får snakket om hvordan du har det hjemme, og kanskje får hjelp til å snakke mer med pappaen din om hvordan det er for deg i helgene.

Jeg tror det er viktig at du husker på at selv om du kan få kjipe tanker og vonde følelser om deg selv og hverdagen din, så betyr ikke det at du er håpløs eller alt er håpløst. Du tenker veldig mørkt og tungt om deg selv, og det er ikke noe kjekt å ha det sånn. Men du er ikke dum og teit, selv om du kan kjenne deg sånn.

Det kan høres ut som du blir utrygg og redd når faren din drikker, og det er ikke så rart at det er vanskelig å si i fra til han om det. Spesielt hvis dere har kommet inn i et mønster med at det er vanskelig å snakke sammen, da er det forståelig om du blir litt frekk og irritert.

Hvis du er redd for å snakke med pappaen din om det alene, så tror jeg det kan være en fin ting å snakke om hvordan dere snakker sammen og har det sammen, når dere snakker med BUP. Kanskje trenger pappaen din mer støtte og hjelp hjemme, og at dere trenger hjelp til å snakke bedre sammen.

Om det er farlig og skummelt hjemme kjennes det ut som, så kan du også kontakte barnevernet eller familievernkontoret på egenhånd. De kan hjelpe dere med å samarbeide bedre sammen. Det kan du også snakke med BUP om.

Det er heller ikke så rart om du kjenner på dårlig selvfølelse og vanskelige tanker om du sliter med flere ting. Det kan fort bli litt sånn at vi havner i dårligere sirkler hvor vi tenker mørkere og mørkere om ting og blir mer og mer sliten.

Det er derfor du må snakke med de rundt deg om hvordan du har det, så du kan få hjelp, trøst og støtte som du fortjener.

Jeg pleier ofte å råde ungdommer som deg å vise det du har skrevet her til de du snakker med, om det kjennes vanskelig ut å si det. Noen ganger er det lettere å vise noe skriftlig enn å si noe muntlig.

Jeg legger ved noen artikler og hjelperessurser til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no