Jeg hater meg selv. Er lei av alt. Vil bare forsvinne.

Hei.

Så trist å høre at du har det sånn! Jeg skjønner at du blir lei deg og oppgitt når alt føles vanskelig.

Akkurat nå høres det ut som det er litt kaos hos deg, både i følelsene dine og tankene dine. Det er normalt å ha en eller flere sånne perioder i livet. Noen ganger skjønner vi hvorfor og noen ganger ikke. Noen ganger er det bare summen av mange småting, som gjør at livet blir for vanskelig.

Vi mennesker er ikke laget for å klare alt alene. Det er helt vanlig at man trenger støtte av noen, når livet er vanskelig. Vi kan tenke at de rundt oss burde skjønne hvordan vi har det, men det er ikke så lett for dem å gjøre det faktisk. Det kan fort bli misforståelser og vonde krangler, så det beste er å dele med de nærmeste hvordan man har det. Be f. eks de voksne du bor sammen med lese dette innlegget ditt. Jeg tror det hadde vært godt for deg at de skjønner hvor ille du faktisk har det. Du skriver at du har anorexi. Får du hjelp for det? I så fall bør egentlig behandleren din også lese innlegget ditt, for du er flink til å beskrive og sette ord på hvordan du har det. La de rundt deg få gi deg omsorg og støtte.

I tillegg til at du trenger hjelp fra andre for å komme ut av denne vonde perioden, så er det her noen forslag til hva du kan bidra med selv også:

• Aksepter at du er lei deg. La tårene komme hvis du føler for å gråte.
• Vær snill med deg selv.
• Pass på at du får nok søvn.
• Pass på at du spiser noe til alle måltider, selv om kanskje ikke matlysten er på topp.
• Legg merke til det som du fortsatt liker og slapper av med. Når er det du får pause fra vonde tanker og følelser? Gi deg selv minst en sånn pause hver dag.
• Liker du å trene? Trening eller det å være i aktivitet, er veldig bra for den psykiske helsen vår også, og er en fin måte å få ut stress på.
• Prøv å være sosial med venner, selv om du kanskje aller mest har lyst til å ligge på rommet ditt. Det er lov med egentid, men ikke trekk deg unna alt det du pleide å gjøre før.

Det høres som du er ganske streng med deg selv. Ville du snakket sånn til en god venn? Jeg tror ikke det. Det er viktig at du får opp selvrespekten din, at du blir glad i deg selv. Glem hva du tror andre mener om deg. Det er faktisk ikke viktige. Din jobb er å starte med å like deg selv. Jobb med selvfølelsen din. Akkurat nå ser du bare alt du er misfornøyd med og alt du ikke får til. Men du må vri på det. Det er klart at du er en flott jente med mange fine egenskaper! Det er hvem du er inne i deg som betyr noe. Ikke hvordan du ser ut eller hva du f. eks får til på skolen. Skriv en liste med minst 10 personlige egenskaper du har, som f. eks kreativ, til å stole på osv. Når de dumme tankene om at du ikke er bra nok kommer, så minn deg selv på denne listen i stedet.

Finn 3 positive ting som har skjedd i løpet av dagen eller noe du er takknemlig for, hver kveld før du legger deg. Dette er det supert om du skriver ned f. eks i et notat på mobilen. Dagen kan ha vært skikkelig dårlig, men det er likevel mulig å finne noen små lysglimt.

Det kan være at det hadde vært lurt at kontaktlærer/skolen din også vet at du har det vanskelig om dagen, hvis de ikke allerede vet det. Kanskje trenger du noen tilrettelegginger for en periode? Dere kan be om et møte på skolen, hvis du tenker at det hadde hjulpet deg. Skolen er veldig vant til å ha sånne møter.

Det er som sagt ikke så lett å få til alt dette på egenhånd. Det er lurt å få litt støtte og veiledning på veien. Anbefaler deg derfor å snakke med de voksne hjemme, behandleren din (hvis du har en) eller helsesykepleier på skolen. Du fortjener å ha det bra, så jeg håper du vil være en god venn med deg selv og be om mer hjelp.

Jeg skjønner at det føles tungt og håpløst ut her og nå for deg, men det kommer til å bli bedre. Jeg lover:)

Håper du fikk noen svar du kan bruke. Ønsker deg alt godt og masse lykke til videre. Jeg heier på deg:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no