Jente 16. Jeg hater faren min, vil få han vekk fra livet mitt

Hei!

Det er forståelig at du kjenner på hat når faren din oppfører seg som du beskriver her. For selv om det er vanlig i ungdomsfamilier med litt krangel, så er det ikke greit at foreldre slår barna sine med en klut eller skriker og kaller dem for drittkjerring, fittekjerring eller lignende. Det er å gå langt over streken. Hvis faren din gjør dette ofte, er det å regne som psykisk vold. Det er å krenke deg. Les mer i linken og se om du kjenner igjen noe.

Jeg skjønner at du får lyst til å slå eller la være å svare faren din når det blir sånn. Det er en måte å beskytte seg på fra det som er vondt og krenkende. Sånn sett reagerer du helt normalt på det han gjør.

Du skriver at du kan kjenne på dårlig samvittighet. Jeg skjønner det, men samtidig syns jeg ikke du fortjener å ha det, for det er aller mest din far sitt ansvar at forholdet mellom dere er trygt og godt. Bak hatet du kjenner på kan det kanskje ligge andre følelser som det er vel så viktig at du får satt ord på? For eksempel følelsen av å bli såra når du får skreket stygge ord mot deg? Eller følelsen av skam, når han blir sint på fremmede? Det er det som ligger bak hatet som du bør finne mer ut av. Det er viktig og helt lov at du har disse følelsene. 

Du har rett i at det ikke er så mye å få gjort med det at dere bor sammen. Du og faren din er jo i familie og han har dermed ansvar for å passe på deg helt til du blir 18 år.

Men samtidig, hvis du tenker at det ikke er trygt for deg å bo med han lenger, så kan du kontakte barnevernet for hjelp. Du kan ringe dem selv og forklare det samme som du har gjort her i spørsmålet ditt. Barnevernet kan da hjelpe deg å se på hvilken type hjelp dere kan trenge i familien din, og om det ikke er bra for deg å bo der. Barnevernet kan f.eks snakke med faren din slik at han kan få veiledning/støtte til å være en mer trygg forelder for deg. Barnevernet prøver gjerne mange andre løsninger før de bestemmer at et barn ikke bør bo hjemme lenger. Men noen ganger bestemmer de at det er til det beste for barnet.

Og til slutt så vil jeg si, at neste gang det kommer en situasjon der faren din skriker stygge ord til deg så forsøk så rolig du kan å si hva du føler om det som skjer. F.eks at du blir redd, stressa eller kanskje såra. Deretter kan du rett og slett bare gå vekk fra situasjonen og vente til ting har roet seg. Da gjør i alle fall du det du kan for at det ikke skal eskalere, og for å ta vare på dine egne grenser. Så kan du tenke på at det pappa sier, det forteller mest om hans problemer og ikke deg. Og aller viktigst: det er ikke sant.  

Jeg håper du har andre voksne i livet ditt og som er gode for deg og som gir deg positive kommentarer og en følelse av å være bra. Bruk mest tid sammen med dem sånn at du kjenner at du er verdifull og glad. Så kan hatet og det andre vonde få litt mindre plass i deg.

Jeg har funnet frem noen gode artikler til deg som handler om hva man kan gjøre når man ikke vil bo hjemme lenger og når man har det vanskelig med en forelder. Håper du kan lese dem og få flere tips. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no