Jeg klarer ikke mer, og er sliten hver dag.

Jente, 13

Jeg klarer ikke mer, jeg er sliten hver dag, og når jeg kommer hjem så forventer foreldrene mine at jeg skal være glad og alt, men det klarer jeg ikke. Jeg blir helt ødelagt hver bidige dag og kjenner det at jeg ikke klarer noe som helst jeg føler en stor klump i magen. Men ikke bare det. Det er sååååå mange ord som bare vil ut men som bare ikke kommer seg ut, mamma fårstår meg ikke og jeg hater meg selv og kroppen min og fjeset mitt og alt med meg er bare dritt dritt dritt, hva er vitsen med og leve hvis du ikke skal ha det noe bra uansett. Jeg vet at det er mange som har det verre enn meg, men jeg orker ikke mer av dette jeg kjenner at dette gidder jeg ikke lenger. Jeg prøver og prate med mamma og pappa, men kommer ingen vei, og det er skikkelig vanskelig. Uansett hvor mye jeg stoler på dem eller hvor mye jeg håper jeg kan prate med dem om så kommer jeg ingen vei, og jeg føler jeg bare blir most ned til bunnen av magen min og kommer meg ikke opp igjen, uansett takk og hadet bra da.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg.

Så fint at du skriver til oss her i ung.no. Vi er her for deg!

Det du beskriver er alvorlig og bekymringsfullt. Du skal ikke ha det så vondt og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor strevsomt for deg, og det er veldig vanskelig å komme seg ut av et etablert negativt mønster uten hjelp og god støtte.

Det er veldig viktig at du får hjelp, tenker jeg. Du har forsøkt å snakke med mamma og pappa, men det her ikke funket sånn som du har håpet. Du opplever også at ordene ikke kommer frem, og de rundt forstår ikke hvordan du har det.

Først og fremst; vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre! Vi som jobber med psykisk helse vet at det finnes veier ut av det vonde. Det gjelder også for deg! Ikke gi opp, hold ut, og vit at det som kjennes håpløst ut nå kan endres og du kan få det godt igjen.

Jeg vil be deg om å snakke med noen. Det er veldig viktig nå. Du trenger det! Du kan gå til helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. Du kan vise det du har skrevet inn til oss (og gjerne også svaret du får her). Den du prater med vil forstå alvoret og der kan du få hjelp. De vet hvordan du kan hjelpes med å få satt ord på det som kjennes så vanskelig. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Parallelt så vil jeg oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine en gang til. Jeg ber deg da om å være så åpen og ærlig som du kan. Si for eksempel; Jeg har det veldig vanskelig og jeg trenger hjelp. Kom med eksempler, fortell om hvor det gjør vondt og hvilke tanker du får når det kjennes altfor vanskelig. Vær tydelig på at du ikke klarer å ha det sånn her mer og trenger hjelp. Foreldrene dine kjenner deg veldig godt (hele livet ditt faktisk), og de kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på 116111 eller bruke chattetjenesten deres www.116111.no. De hjelper deg gjerne!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt og sender over en god klem til deg.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 5.9.2024