Jeg er så lei av å føle meg sånn. Vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Jente, 14

Hei. Jeg har en gruppe på 3+ meg i klassen. Jeg har slitt i mange år og være meg selv, få venner og føle meg komfortabel. Siden jeg bynte på denne skolen i 3. klasse og helt til 9. føler jeg enda ikke at noen bryr seg. Dette hørest nok ikke bra ut og jeg mener ikke å dra til meg oppmerksomhet.. men iblant får jeg lyst til å ta livet mitt for og se om vennene mine bryr seg. Og jeg vet at dette egt ikke er bra, det har vært sikkelig dritt, mange nærme meg er syke noen har dødd og noen har tatt selvmord. Og jeg føler at vennene mine ikke gidder og høre på hva det er jeg har og si. At di bare later som at di bryr seg. Di finner på ting sammen di tre og gidder ikke spørre om jeg vil være med, og når jeg spørr later di plutselig som at di bryr seg, ikke alltid men iblant gir di bare f. Jeg er så lei av å føle meg sånn. Jeg hater hvordan jeg ser ut, jeg hater og ikke ha venner som VIL være med meg, jeg HATER livet, men i tilleg så kan jeg like det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg blir bekymret for deg. Du har det veldig vondt, og du har hatt det slik altfor lenge. Du har mistet mot og håp, og føler deg så fortvilet og hjelpesløs akkurat nå. Det er viktig at du får hjelp. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!

Jeg vil be deg om å snakke med de voksne som du har rundt deg. Eksempelvis foreldre, en tante/onkel eller andre voksne som du har tillit til og som du kjenner deg trygg på. De må vite at du har det så vondt. Du behøver ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at det kommer frem at du trenger hjelp nå. Fortell om fortvilelsen som du kjenner på og den følelsen av å være utenfor, ikke hørt og glemt at vennene dine rundt deg. De voksne kan hjelpe deg, slik at du får snakket med profesjonelle og får den støtten du trenger. I tillegg kan de gi deg trygghet, godhet og masse kjærlighet. Det vil være veldig godt for deg.

I tillegg bør du ta kontakt med enten helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som kan være til nytte for deg nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg, og du vil bli tatt på alvor!

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre! Du betyr mye for de rundt deg.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 6.1.2023