Jeg har ikke lyst og leve, men jeg vil ikke dø.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du har det veldig vondt og jeg tenker det er viktig at du får litt hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Det er viktig å ta seg selv på alvor. Tanker om å dø er sterke signaler om at det kjennes altfor vanskelig, håpløst og tungt. Det er bekymringsfullt og som regel så trenger en da litt profesjonell hjelp, både til å forstå og komme seg ut av det smertefulle.

Har du noen rundt deg som du kan snakke litt med? Det kan være foreldrene dine, en onkel eller tante, eldre søsken, besteforeldre eller andre voksne som du har tillit til. Du trenger ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at det kommer frem at du trenger ekstra god omsorg, støtte, trygghet og masse kjærlighet. Det er alltid godt å snakke med noen når det kjennes vondt. Da vil de føles mindre smertefullt og du kan få hjelp til å forstå mer av hva du nå kan gjøre for å komme ut av det vanskelige.

Jeg vil også oppfordre deg til å gå til enten helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid, og de kjenner til flere hjelpeteknikker som du kan ha nytte av nå og fremover. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som fra eksempelvis Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv!

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen