Spørsmål og svar

Krangler mye med faren min, får ikke lov å være sint eller lei meg.

Jente, 14

Hei. Sliter med krangling sammen med faren min. Hver gang vi krangler, begynner jeg alltid å gråte av redsel på grunn av tidligere erfaringer. Jeg føler meg svak når det skjer, så jeg prøver heller å gjøre meg selv sint så jeg tør å snakke tilbake til han og få han til å slutte å kjefte på meg. Alt jeg vil er at han skal forstå at jeg også har lov til å bli lei meg og/eller sint, og ikke alltid være den sarkastiske datteren som alltid er i ‘godt humør’. Hver gang jeg snakker tilbake til han når vi krangler eller i en samtale, så blir han illsint og befaler meg til å skifte tonefall. Allerede da blir jeg redd, og jeg skjønner hvorfor, men samtidig ikke. Hver dag må jeg snakke til han som om jeg er en 7-åring som ikke aner hva et verb er, fordi han tåler ikke at jeg bruker sarkasme eller rett og slett er meg selv rundt han. Iblandt så tenker jeg på hvor fint det hadde vært hvis jeg ikke var her lenger. så jeg slipper å oppføre meg som en annen person. Hadde vært digg egentlig.

Svar

Hei!

Jeg forstår at det er vondt for deg å krangle med faren din på den måten du gjør nå. Han tar deg ikke på alvor og han lar deg ikke få ha eller vise de følelsene du har inni deg. Han skremmer deg, til og med! Ut ifra det du skriver kan jeg forstå at du har opplevelser med han fra før som gjør det hele ekstra skremmende og kanskje truende på noe vis? Sånn skal det ikke være.

Jeg blir bekymra for deg, rett og slett, og jeg lurer på om det du opplever kan være former for psykisk eller latent vold. Jeg vil at du skal lese litt mer her, og se om du kjenner igjen noe. Gjør du det, så følger du instruksene i artikkelen til hva som er lurt å gjøre da, for da vil du trenge hjelp fra noen andre voksne, dette skal du ikke behøve å takle alene.

Du skal ikke behøve å ha det sånn at du kjenner det beste hadde vært om du ikke var her lenger. Det tenker jeg betyr at du ikke har det bra, og at du ønsker en endring. Det fortjener du å få<3!

Du er en ungdom og det er helt vanlig å kjenne seg svak, og å være både sint og lei seg innimellom. Du skal slippe å alltid være i godt humør og det bør faren din tåle. Det er han som er voksen og som har det største ansvaret for at dere har OK kommunikasjon hjemme, og at det går an å si unnskyld etter en krangel. Jeg skulle ønske han klarte å støtte deg bedre slik at du turte å vise han de følelsene du faktisk har inni deg.

Jeg lurer på om du har noen andre voksne å snakke med om hvordan du har det? Har du en forelder til, eller en annen i familien (besteforelder, tante/onkel) som du er trygg på? Eller en trener, lærer - foreldre til en venn? Jeg syns du skal fortelle til en annen voksen hvordan det er å være deg hjemme, og be om hjelp. Kanskje den voksne kan snakke litt med faren din for deg/sammen med deg, eller eventuelt se på sammen med deg hvilke andre muligheter som finnes.

Det er ikke svakhet eller feil å be om hjelp når man har det vanskelig hjemme, det er et tegn på styrke og at du tar vare på deg selv. Du kan få det mye bedre, og kanskje kan pappa forstå at han ikke kan fortsette som nå hvis han vil ha et godt forhold til deg fremover. Du kan lese mer her om hva du kan gjøre og hvor du kan gå dersom du trenger å snakke med noen andre utenfor familien. Og ikke minst, hvorfor det er lurt;) Flere tips finner du i artiklene jeg har lagt ved under. Jeg håper du får det bedre snart, det fortjener du.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 5.2.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål