Mamma kan bli fort sint. Skriker, kaster ting, tar fra meg eiendeler.

Hei!

Det er fint at du reagerer når noe ikke er OK hjemme. Mammaen din skriker og blir så sint at hun kaster ting rundt og skriker. Og hun kaster også eiendelene dine i søpla. Dette er langt over grensen for hva som er OK. Mamma har ansvar for at det er trygt for deg hjemme. Hun har lov til å bli frustrert så klart og hun har lov å lage regler om hvor ting skal stå på plass. Men hun har likevel et ansvar for å ha kontroll på reaksjonene sine så hun ikke skremmer eller sårer deg, slik jeg får inntrykk av at hun gjør nå. Du gråter veldig ofte på grunn av dette, skriver du. Jeg skjønner at du har det vondt<3 Jeg hadde også blitt veldig lei meg om noen kastet mine eiendeler i søpla.

Jeg tenker at du må si ifra til mamma. Ettersom du skriver at hun også er snill, får jeg inntrykk av at det finnes gode dager og stunder med henne, det er bra! Velg deg en sånn stund, altså utenom at mamma er sint og ting er rolig hos dere. Så kan du si til henne at du har noe viktig du vil ta opp, som er litt vanskelig. Jeg tror det vil være lettere for mamma å faktisk høre på deg når hun ikke er sint fra før av, for når man er rolig på innsiden så lytter man bedre til andre.

Så kan du forsøke å si at du blir redd og syns det er ubehagelig når mamma skriker og kaster ting rundt. Da snakker du bare om hva du syns, du klager ikke direkte på mamma. Kom gjerne med konkrete eksempler på situasjoner der dette nylig har skjedd, for eksempel ting hun kastet i søpla som du ble skikkelig lei deg av å miste.

Mammaen din kan ha god nytte av å høre hvordan hun oppfattes av andre. Hvis hun forstår at du blir både redd og trist, så har hun en mulighet til å endre seg. Mange voksne ser ikke helt hvordan de virker på andre, og når de skjønner det kan de klare å gjøre noe med det. For jeg tror ikke mamma egentlig vil skremme eller krenke. Kanskje syns hun det er vanskelig og slitsomt å være forelder, og så finner hun ikke andre måter å kommunisere på?

Og - kanskje opplevde mamma noe lignende da hun selv var barn? En fin måte for å få i gang samtalen kan være å spørre litt om akkurat det. Spør hvordan hennes foreldre oppdro henne, og hvordan hun hadde det med det. Hva gjorde de da de var strenge? Hvordan var det for mamma? Jo mer hun tenker på sin egen ungdomstid, jo mer kan hun forstå av hvordan det er å være deg nå.

Hvis mamma vil så kan hun kontakte et familievernkontor. De kan snakke med henne og gi veiledning i alternative måter å kommunisere på når man blir frustrert eller sint. De kan snakke med mamma alene og de kan snakke med deg og mamma sammen, hvis du ønsker å bli med. Familievernkontoret vil vite om kurs i sinnemestring, som kanskje kunne vært fint for moren din.

Hvis moren din kaster ting eller skriker så du blir redd igjen, så ring gjerne til Alarmtelefonen for barn og unge, de har døgnåpent. De har også en chat. De kan hjelpe deg der og da for å løse situasjonen.

Skriv gjerne til oss igjen også! Lykke til, håper dette var til hjelp.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no