Mamma blir så fort sint på meg. Jente 13

Hei!

Jeg skjønner at du blir sliten av situasjonen! Det høres ut som at du og mamma har kommet inn i en dårlig spiral der dere bytter på å være sinte på hverandre, men at det ofte starter med at hun er sint. Det er ikke noe hyggelig og kanskje føles det også utrygt for deg? Du er jo en ungdom, og da er det vanlig å være både sur og vrang til tider, men ungdom trenger allikevel trygge og rolige voksne. Dette er noe jeg tenker mamma burde vite om. Hun har med andre ord et større ansvar enn deg for å passe på at situasjonen ikke bare eskalerer. Mamma må jobbe med sitt eget sinne først og fremst.

Du skriver at mamma kan bli sint for den minste ting du gjør, og da er dere på en måte i gang med den dårlige spiralen. Da kan jeg tenke meg at det blir vanskelig å snakke sammen på en god måte.

Så mitt tips til deg er at du forsøker å snakke med mamma om det du merker at skjer, en gang hun ikke er sint fra før. Jeg håper det finnes noen sånne øyeblikk? Jeg tror mamma klarer bedre å lytte til deg da, enn om du sier ifra midt i en situasjon der enten hun eller du allerede er sint.

Når du sier ifra: Start med å si at du vil snakke om dette for å få det bedre. Da fokuserer du på løsninger fremover. Kom med eksempler på situasjoner som har skjedd nylig, der du kjente det ble ubehagelig. Fortell gjerne hvordan du følte det da. F.eks at du ble redd eller lei deg. Da snakker du bare om hva du følte, du klager ikke direkte på mamma. Du kan spørre om mamma har noen forslag til hva dere kan gjøre for å få det bedre fremover. Har du noen forslag så kom med dem.

Mamma kan ha god nytte av å høre hvordan hun oppfattes av andre. Hvis hun forstår at du blir redd eller påvirket negativt av at hun blir sint, så har hun en mulighet til å endre seg. Mange voksne ser ikke helt hvordan de virker på andre, og når de skjønner det kan de klare å gjøre noe med det. For jeg tror ikke mamma egentlig vil skremme deg eller få deg til å bli lei deg. Kanskje syns hun det er vanskelig og slitsomt å være forelder, og så finner hun ikke andre måter å kommunisere på?

Jeg håper det vil hjelpe å si ifra til mamma en dag ting er rolig. Hvis det ikke hjelper eller du kommer i en situasjon der sinnet blir veldig skremmende, så ring gjerne til Alarmtelefonen for barn og unge, de har døgnåpent og kan snakke med deg og gi deg råd. De har også en chat.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no