Hvordan kan jeg unngå "følelsesbomber"? Jente 14

Hei!

Det første jeg vil si til deg er at det ikke er noe galt med deg i det hele tatt, du fortjener virkelig ikke å føle deg som en forferdelig person<3

Det er vanlig å bli mye sur og irritert når man er i din alder og det er vanlig å kjenne at følelsene er sterke, som om de "eksploderer" innvendig uten at det engang var en stor grunn. Det er mange grunner til at dette skjer.

En grunn er at det skjer store endringer i hjernen og i hormonene når man er tenåring. Da kan man bli sint og sur for den minste ting, ting som tidligere ikke var noe vanskelig å forholde seg til. Det kan handle om foreldre men også om venner eller skole f.eks. Kan du kjenne deg igjen i det? Noen ungdommer merker forskjeller allerede fra de er 12-13 år, andre først når de blir 16-17 år. Jeg vet ikke hvor lenge du har kjent på dette? Jeg vil tro det har kommet gradvis?

En annen grunn er at i din alder begynner en prosess med å løsrive seg fra hjemmet sitt og starte på et eget liv. Hvis du hadde hatt et like nært bånd og vært like nære moren din nå som da du var f.eks 10 år så ville du trolig aldri flytta ut. Og det er det jo meningen at du skal etter hvert.

Du skriver at du føler deg som en forferdelig person når du får følelsesbomber og får mamma til å gråte. Da kan jeg se for meg at du strever med dårlig samvittighet? Det tenker jeg egentlig er litt bra. Det betyr bare at du bryr deg om mammas følelser og. Jeg skjønner at du ønsker at de sterke følelsene skal gå over. Og det vil de nok når du blir ennå eldre og kan være mer for deg selv. Da får du jo familien litt mer på avstand.

Men enn så lenge - kan du tenke at det er greit at du føler på begge deler? Både surhet og sinne - og at du er glad i mamma? Kroppen din har plass til begge deler! Og jeg vil tippe at du ikke er sur og sint hele tiden! Så - en dag du har det fint med mamma kan du godt si til henne at du er veldig glad i henne, at du ser at hun gjør mye for deg og at du setter pris på det. Da "setter du litt inn på konto" som gjør at hun også tåler det bedre de gangene du viser sterke følelser som er negative. Det kan også være fint å finne litt felles informasjon om det å være i puberteten, for eksempel kan dere se på denne lille filmen og deretter ta en prat.

Husk også at sinne er en viktig følelse for oss, da den hjelper oss å markere våre grenser. Det er derfor en følelse vi ikke skal prøve å bli kvitt, men lære oss å mestre den slik at den blir nyttig for oss.

Da kan det noen ganger hjelpe det å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før sinnet, f.eks mot mamma, kommer. Det er mange tanker som kan trigge, f.eks: "mamma forstår jo ingenting om meg", "det er jo aldri god stemning i dette huset" eller "mamma bare maser og klager hele tiden". Dette er bare forslag fra meg. Du har sikkert dine egne tanker? Men poenget er, at jo mer man tenker slike ting, jo mer sant kan det oppleves. Møter man andre med et slikt utgangspunkt, da blir det gjerne sånn og. Derfor er det lurt å være litt kritisk til at sånne tanker får bestemme for mye.

Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir sint, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et sinneutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Det er bedre å si noe om de følelsene som ligger bak, enn å bare bli sint. F.eks si at du ønsker at mamma sier hva du skal gjøre litt i god tid, at hun sier hva hun setter pris på med deg istedenfor å klage, eller si at du kjenner at du noen ganger blir sint uten at du helt klarer å styre det, og at det er vanskelig for deg.

De gangene sinnet uansett kommer, så husk at det også går an å bare puste rolig inn og ut og gå fra situasjonen, uten å si noe. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til moren din etterpå om det du føler, når ting har roet seg inni deg.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet til moren din og til følelsene dine får meg til å tenke at du faktisk ønsker å gjøre noe for å få det bedre. Det er egentlig kjempefint. Husk på at dette er det du vil få til, når du evt snakker med moren din.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen flere artikler som ligger under svaret mitt, som gir gode tips til det å mestre vanskelige følelser. Sjekk dem ut! Skriv gjerne til oss igjen! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no