Hvordan få pappa til å innse at jeg ikke trives med samboeren/barna hans?

Hei!

Det er forståelig at du reagerer på situasjonen hjemme hos pappa. Du føler deg ikke viktig lenger kan jeg lese. Det er jo ikke rart du føler det sånn når pappa i store spørsmål (som bolig og ferie) har tatt mer hensyn til sin samboers behov enn til deg og din søsters behov. Dere er døtrene hans og jeg mener at det dere trenger for å ha det bra, burde komme foran hva en ny voksen trenger.

Du skriver videre at verken samboeren til pappa eller barna hennes er greie mot deg. Det er leit å høre. Nå vet jeg jo ikke hva det er de gjør mot deg, men uansett fortjener du at de som har kommet nye inn i din familie viser deg respekt og aksepterer deg. Det var jo ikke du som valgte at pappa skulle få samboer, du måtte bare godta den situasjonen som han bestemte da han ble sammen med henne.

Det er tøft gjort av deg å nå prøve å si ekstra ifra til pappa om det du føler på. Det er samtidig leit at han ikke tar deg på alvor og bare skylder på at det er en ungdomsfase. For dette høres virkelig ut som noe du har båret på lenge!

Det kunne kanskje vært en ide å skrive et brev til pappa istedenfor å forsøke å snakke mer?

Du kan f.eks skrive noe sånt:

• "Pappa, jeg blir veldig lei meg når du velger å dra på ferier og opplevelser med samboeren din istedenfor med meg og søsteren min. Da kan jeg føle at du velger oss bort og jeg tenker at jeg ikke er like viktig for deg lenger. Kanskje du ikke helt tror det, men jeg blir veldig såra av situasjonen hjemme hos oss (kom gjerne med konkrete eksempler på hva f.eks samboer gjør/sier som sårer)".

eller:

• "Pappa, jeg savner at bare vi to er sammen, jeg trenger faktisk mer tid alene med deg. Selv om jeg er ungdom nå så bryr jeg meg veldig om å få oppmerksomhet fra deg".

Du må så klart finne dine egne ord - men hvis du skriver på denne måten så sier du ingenting galt om samboeren til pappa eller barna hennes, men bare hvordan det er for deg og hva du vil. Det kan gjøre det lettere for pappa å forstå uten å føle at han trenger å forsvare samboeren sin. Dermed kan han lettere gjøre noe med saken.

Videre kan du sjekke litt ut om det er mulig at pappa og du kan gjøre litt ting alene? Kanskje nytter det å snakke med pappa om hvordan du og han kan ha det fint, uten å fokusere på det som er vanskelig? Du kan jo spørre ham (enten i brevet eller en gang dere får snakket sammen) hvordan han tenker at dere skal ha det, og om dere to skal finne på noe sammen utenfor husets fire vegger. Du kan si at det er hyggelig for deg å være bare dere to litt. Det er også lettere å prate om de vanskelige tingene, etter at man har delt en fin opplevelse. Da er det akkurat som at man kommer på at man er nære og at man faktisk er glad i hverandre.

Ellers, tenker jeg: Du kan jo ikke velge om pappa og samboeren hans skal være sammen eller ei. Men du kan si din mening om hvor mye du vil bo hos hver av dine foreldre, og da skal foreldrene dine ta hensyn til det når de bestemmer. Hvis du kjenner fremover at det blir vanskelig å fortsette å være hos pappa, så husk at du har rett til å be om å bo mer hos mamma og mindre hos han. Denne retten står det om i Barneloven.

Din stemme er viktig og foreldrene dine skal lytte til deg før de lager en samværsplan. Nå som du er så gammel som 15 år skal det mye til før du ikke skal få bestemme samværsplanen helt selv. du må ikke bo 50/50. Noe kontakt må du ha med begge foreldrene dine så klart, men det går an å bo fast hos mamma og heller være med pappa i ferier/helger, etc. Hvordan tror du en sånn løsning ville vært, ville det hjulpet litt på det som er vanskelig hos pappa nå? Samværsavtaler er ikke skrevet i stein, de kan endres på igjen og igjen etter hva som funker. Det går jo an å prøve ut noe for en periode.

Jeg håper dette ga deg noen innspill og tips. Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler som jeg har lagt under her, som jeg tror du vil ha nytte av å lese. Den ene handler om det å takle foreldres nye kjærester. Den andre handler om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Den tredje handler om familievernet, som også er et sted du kan kontakte for å få hjelp til å se på samværsavtalen og evt. få hjelp til å prate med pappa videre. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no