Foreldre er skilt, jeg er lei av å "bo i en bag". Jente 13

Hei!

Jeg er helt enig med deg - jeg tror ikke foreldre forstår hvor slitsomt det er for barn og unge å flytte imellom to hjem. Det er ikke rart i det hele tatt at du ønsker deg kun ett hus å bo i. Det er bra at du kjenner etter og tenker over hva som er bra for deg.

Og jeg vet at du deler slike følelser med veldig mange andre - vi får ofte spørsmål og historier fra ungdommer som er lei av å veksle mellom to hjem, bo i bag og i tillegg ikke får forståelse fra foreldre for at dette er slitsomt og kanskje også trist. Litt sånn jeg opplever at du også har det nå.

Uansett hva du føler, så håper jeg at du kan tenke at det ikke var du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg. Du må bare leve med konsekvensene av det og det kan være skikkelig tøft innimellom.

Jeg har noen innspill til hva du kan gjøre for å få det bedre:

• Start å prate med den forelderen du har det beste forholdet til akkurat nå. Snakk sammen når dere er venner. Pass på at det er litt god tid og at det er rolig rundt dere når dere skal prate.
• Si mest mulig om følelsene dine (f.eks: du er så sliten av å flytte mellom foreldrene dine, av å bo i bag og av alt rotet). Forsøk å sette ord på hvordan du har det inni deg. Kjenn etter om det er følelser der, lengre inne, som handler om mer enn det å bli sliten og irritert på rot. Du kjenner på savn etter ett hus å bo i, skriver du. Er du kanskje også lei deg? Det funker ofte bedre å si hva man selv føler fremfor å si at foreldrene er dumme/gjør noe feil.
• Forsøk å finne ut hva du trenger. Hva tror du kunne gjøre ting litt lettere? Fortell om det. Kunne du f.eks tenke deg å bo mest hos den ene av foreldrene dine nå, så du har litt mer kontroll på tingene dine? I så fall har du lov til å si det. Man må ikke bo 50/50 hvis det blir for slitsomt. Og dette kan gjøres om på flere ganger, det er helt vanlig! Du kan forklare at det ikke er fordi du ikke liker/er glad i den ene forelderen mer enn den andre men fordi du trenger mer ro og forutsigbarhet i hverdagen din og det vil du få om du bor mest på ett sted. Det har du funnet ut av nå som du har prøvd å bo 2 uker hos den ene og så 2 uker hos den andre.
• Et forslag kan være at du forsøker å bo mest hos en forelder for en periode, og så kan dere ta en vurdering etter f.eks et halvt år. En samværsavtale (skriftlig avtale om hvor mye du skal bo hos hver forelder) kan forhandles på nytt ettersom dine ønsker forandrer seg.
• Hvis det blir for vanskelig å snakke med foreldrene dine så kan du be om støtte fra en fagperson, en som kan hjelpe deg å si det du vil si og som er vant til å snakke med ungdommer. Da kan du i så fall ringe til et Familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter/psykologer som hjelper familier å snakke sammen når det blir vanskelig etter en skilsmisse. Det er gratis å få hjelp der. Jeg tipper foreldrene dine har vært der allerede, i forbindelse med at de skilte seg. Du kan også få prate der. Kanskje er det best at du tar en samtale der alene først og snakke om det du føler på. Etter hvert kan foreldrene dine inviteres med, hvis du vil. 

Husk at foreldrene dine har plikt til å høre på det du har å si når det gjelder hvor mye du skal bo hos dem hver og hva du trenger for å ha det bra i dine to hjem. Når du er 13 år teller meningene dine ganske mye. Dette står det om i barneloven.

Du kan eventuelt også vise mamma og pappa denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Der finner de mange fine tips til hvordan man tar best mulig vare på barn som lever med to hjem.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill slik at du får snakket med mamma og pappa om det du ønsker deg og trenger. Under her har jeg funnet frem noen artikler jeg tror du vil like. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Lykke til, håper du får det bedre snart<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no