Jeg kan ikke være meg selv rundt moren min, det er rar stemning.

Hei du.

Jeg skjønner at dette er vanskelig. Det er aldri gøy å krangle med foreldre.

Men jeg kan trøste deg med at det er normalt og helt lov å ikke ville være rundt en av eller begge foreldrene sine, i perioder. De fleste ungdommer erfarer at forholdet til foreldre endrer seg i løpet av ungdomsåra, og at man plutselig føler seg så forskjellig fra, og føler avstand til dem. Der man før kunne snakke om alt, har man nå ingenting å si til hverandre. Ting man før likte ved sin forelder før er nå bare irriterende. Er det sånn for deg? Jeg tenker det beskriver en normal utvikling mot det å løsrive seg hjemmefra og bli mer selvstendig som ung voksen. Det er på en måte nyttig å like foreldrene sine mindre når man er ungdom enn når man er et lite barn, for hvis ikke vil man kanskje aldri flyttet hjemmefra?

Denne endringsprosessen starter gjerne i tenårene, og den kan vare i mange år. Noen merker det sterkt, andre merker det svakt. Noen merker det mer med den ene forelderen enn den andre, slik du tydeligvis gjør nå med mamma.

Men selv om det er helt normalt så er det jo ikke gøy å kjenne at forholdet endrer seg og at det blir mye krangling. Sånn sett støtter jeg deg i at det kan være lurt å foreslå at du bor mest hos pappa nå. Det trenger jo ikke være for alltid, samværsavtaler kan man endre på mange ganger.

Jeg forstår at det er vanskelig å si til moren at du vil bo mest hos pappa, i tilfelle hun skal bli lei seg. Da vil jeg berolige deg med at hun nok klarer å håndtere det bedre enn du frykter. Hun har rett til å føle seg trist selvfølgelig, men hun er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Om mamma sier at hun syns det er leit og trist at du nå vil bo mest hos pappa, så kan det jo være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på, også. Det kan være ganske rart for foreldre at barna blir store og løsriver seg.

Jeg vil gi deg noen tips til hvordan du kan si ifra til mamma om at du vil bo mest hos pappa nå:

• Snakk med mamma når dere to er venner har god tid og det er rolig. Ikke når dere er midt i eller rett etter en krangel, for når man har så sterke følelser i kroppen at det er vanskelig å lytte til hverandre.
• Start samtalen med å si til mamma at du har noe viktig å dele med henne, som er litt vanskelig å snakke om. Be om at hun hører på deg først, uten å avbryte.
• Så forteller du om de grunnene du har til at du vil bo mest hos pappa nå. Nevn gjerne noe av det du har skrevet her: Du føler du ikke helt kan være deg selv rundt mamma for tiden, du føler dere "lister dere rundt hverandre". Du er sliten av at dere krangler så mye. Du kan også si at du kjenner at det skjer mange endringer inni deg nå, med tanke på at du løsriver deg. Si at du tror du har godt av en liten pause fra å bo hos henne med mål om at det vil gjøre forholdet deres bedre på sikt. Kanskje har du flere grunner? Det er lurt at du har forberedt deg litt og vet hva du vil si. Fokuser mest på det du mener om deg selv uten å si noe dårlig om mamma.
• Du kan gjerne si til mamma at du er veldig glad i henne og at det ikke handler om det. Si at du savner å være nære igjen.
• Det er viktig at du holder kontakt med moren din fremover selv om du evt. bor mer hos faren din. Du kan spørre henne hva hun liker å gjøre sammen med deg og spørre om dere kan avtale å møtes for å gjøre ting utenfor hjemmet. Kanskje forholdet blir bedre av en litt annen type kontakt? Når man har gjort noe hyggelig sammen er det oftere lettere å prate etterpå.
• Du kan be om at dette blir en prøveperiode f.eks frem til sommeren, og at dere tar en ny vurdering etter ferien på hvor mye du skal bo hos hver forelder. Man kan gjøre om på samværsavtaler mange ganger, det er bare dere som familie som bestemmer dette. Kanskje vil det hjelpe med bare en liten pause fra hverandre, og så kan dere få snakket litt ut og finne en ny vei etter det.

Jeg håper dette ga deg noen tips og at det vil gå bra å prate med mamma. Jeg har funnet frem noen artikler som ligger under her. De handler om det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Det er også en artikkel der med tips til hvor du kan søke hjelp, om det ikke hjelper å snakke med mamma. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no