Jeg føler meg ikke hjemme når jeg er hjemme lenger, hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Hei, faren min og moer min er skilt. De site seg når jeg var 7 år så huser ikke så mye av det. Moren min flyttet ut og faren min bor hjemme her der jeg bor. Moren min bruker heller og komme hit og bo så drar faren min til leiligheten hennes. De er venner så det er ikke de som er problemet. Det som er greia er faren min bled samme med ste Moren min 3 år siden å I sommer giftet de sei. Når de først forlovet sei var jeg usikker hva jeg følte. Jeg ble gla på deres vegne men nesten litt lei meg å. Nå etter de er gift har jeg å pappa bynt å være mye mindre i lag å jeg å stemoren min krangler oftere. Broren min flyttet nettopp ut så det er liksom jeg som er det eneste barnet. Å en anen ting er det att jeg føler stemoren min å noen ganger faren min putter veldig mye på skuldrene mine så jeg går rundt å er stresset hele tiden. Å det er nokk med stress fra skolen. Å jeg og moren min har liksom litt sånn love/ hate relationship. Å i det siste når jeg har vert hjemme føler jeg meg ikke helt hjemme

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no, når du opplever å ha det vanskelig.

Det er ikke alltid lett å innordne seg de voksnes verden, og hvordan de planlegger og bestemmer ting rundt deg, uten at du føler at du har noen påvirkning over det.

Du må ikke glemme at du er i puberteten, med masse hormoner som herjer med kroppen og hjernen din. Det er helt naturlig for en ungdom å krangle med foreldrene sine og ikke være fornøyd med tingenes tilstand.

Jeg sier ikke at det er din feil, bare at det må minst to til for å krangle, derfor kan det være like mye du som krangler med stemoren din, som at det er hun som krangler med deg.

Du sier også at pappa legger mer på dine skuldre nå enn før. Du er eldre, og dermed synes han kanskje det er rett og rimelig at du tar din del av pliktene hjemme. Hvis du synes at du har nok med skolen og arbeidet du blir pålagt derfra, så synes jeg du skal snakke med pappa. Fortelle ham hvordan du har det, og hva du syns om hvordan dere har det hjemme.

Ingen kan lese tanker, og hvis du ikke har fortalt pappa og stemor om hvordan du har det og opplever ting, så kan de ikke vite det, og det er kanskje derfor det blir krangling?

Du sier at du har et hat/elsk forhold til mamma. Det tror jeg mange tenåringer vil kjenne seg igjen i.

Noen synes det er fantastisk å komme i puberteten, oppleve at kroppen vokser og utvikler seg, mens andre, og her er kanskje du (?) vil ha det som det alltid har vært.

Livet kan ikke kjøres bakover, livet, du, foreldrene dine, stemoren din, alle beveger seg framover, og i en retning. Du vil nok ikke være enig i retningen alltid, men sånn er det kanskje?

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke med noen om tanker og følelser.

Det ligger noen artikler under svaret. De synes jeg du skal lese. Det er ikke sikkert at allel passer for deg, men de vil uansett gi deg mer kunnskap.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 14.10.2022