Krangler mye med mamma, hun manipulerer. Vil bo hos pappa.

Hei!

Så leit at det har blitt så vanskelig de siste årene mellom deg og mamma. Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at du ikke vil bo der like mye som før. Mamma manipulerer og klager på alt, skriver du. Det er ikke rart at det gjør noe med humøret ditt. Og med selvfølelsen din og, kanskje? Det er ikke lett å føle seg bra om man bare blir klaget på.

Du skriver at du vil bo mer hos pappa. Jeg tenker at dette er noe du bør få lov til, om det er sånn du ønsker det. Du er 15 år, da er du stor nok til å være med å bestemme hvor mye du vil bo hos hver forelder. Du har lov til å endre mening selv om du har hatt en fast ordning de siste syv årene. Samvær kan endres på og barnet skal få si sin mening. Dette står det om i barneloven. Du kan lese mer om dine rettigheter rundt dette i linken.

Jeg kan forstå at mamma blir lei seg når du sier at du vil bo mest hos pappa. Hun vil nok vise deg at hun bryr seg om deg og at hun fortsatt vil ha deg hos seg, og sånn sett er kanskje griningen en måte å vise det på. Jeg skjønner samtidig at det er ubehagelig for deg når hun reagerer som hun gjør. Jeg skulle ønske mamma tok mer ansvar for sine egne følelser og ikke lot deg få hele reaksjonen rett i fanget. Hun kunne støttet deg mer, og vært mer nysgjerrig på hvorfor du har det vanskelig hjemme hos henne. Det er jo aller mest de voksne sitt ansvar at forholdet mellom foreldre og barn er godt., og at man prøver å ordne opp om det blir krangling. Jeg syns ikke det høres ut som at moren din tar det ansvaret nå.

Jeg mener at det er viktig og fint at du er ærlig om hva du vil for deg selv. Det har du lov til å si, det var ikke du som valgte at mamma og pappa skulle skille seg, eller at mamma fikk seg ny kjæreste. Mamma har rett til å føle seg trist om du flytter til pappa, men hun er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Det er ikke greit at hun manipulerer deg med gråt for å få deg til å bli boende.

Samtidig er det din rett å ha kontakt med foreldrene dine, og deres rett til å ha kontakt med deg. Så selv om du bor fulltid hos faren din fremover, så kan det være lurt at du finner måter å holde kontakt med moren din på. Jeg regner jo med at du vil det også, at du ikke vil bryte kontakt helt? Det kan jo tenkes at du og mamma kan møtes alene, utenom huset, i tiden fremover. Hennes kjæreste trenger kanskje ikke være med når dere treffes?

Hvis du klarer, så er det fint om du får snakket med moren din om situasjonen og hva du vil, en gang dere ikke krangler fra før. Kanskje du kan invitere henne med ut på kafe eller på tur, og prøve å si noe da? Du trenger som ikke kritisere henne for å manipulere eller klage - men du kan fortelle om dine følelser. F.eks at det som blir sagt/gjort hjemme gjør at du ikke føler deg bra nok - og at du blir mer såra av dette enn moren din kanskje forstår eller ser. Du kan si at du ønsker å bo mer hos pappa for en periode (f.eks 1/2 år), og så kan dere se litt etter hvert hvordan ting går.

Det kan jo tenkes at du og mamma, og etter hvert også kjæresten hennes, kan få et bedre forhold om dere ikke bor sammen i hverdagen. Videre kan du og mamma snakke om hva dere kan gjøre sammen utenom at dere bor med hverandre.

Hvis du trenger noen helt nøytrale fagpersoner å snakke med om dette så kan du gå til skolehelsetjenesten på skolen din, til helsestasjon for ungdom, eller du kan ringe til et familievernkontor og be om samtale. Alle disse tre stedene jobber det trygge voksne fagpersoner som kan masse om familieproblemer. Der vil du få både mulighet til å lufte egne tanker, og hjelp til å finne ut hvordan du skal gå frem. De som jobber der har taushetsplikt. Du kan også få hjelp til å ha samtalen med moren din, om det blir for vanskelig for deg å ta den alene.

Jeg legger ved tre artikler til deg. Den ene er om det å leve i to hjem, og en er om å takle foreldres nye kjærester. Du kan jo se om du kjenner igjen noe der.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no