Blir gal av å bo hos pappa, hvordan få foreldre til å forstå hva jeg vil?

Hei.

Det er forståelig at du blir gal av bosituasjonen hjemme hos pappa, det høres trangt ut for dere med bare to rom. Alle ungdommer på din alder trenger privatliv. Det er forståelig at dere krangler mer, og at dere er mer sure på hverandre når dere blir gående "oppå" hverandre hele tiden slik du beskriver. Kan det hjelpe å tenke på at det er bosituasjonen som får dette til å skje, mer enn at det er noe galt med forholdet dere i mellom, eller med deg eller pappa som personer?

Er det lov med bare kjøkken og soverom? Spør du. Til det kan jeg svare at det er nok ingen lov som sier noe konkret om krav til størrelse på bolig for en familie. Men barneloven og barnekonvensjonen (to lovverk som skal sikre barns rettigheter) sier at barn har krav på trygghet og tilstrekkelig omsorg og de har krav på privatliv. Så hvis hjemmesituasjonen din hos pappa nå gjør at du ikke får dette, så er det ikke OK og noe må gjøres for at din bosituasjon bedres.

Selv om mamma ikke har dusj og rommet ditt hos henne mangler dør, så høres det ut som det vil være litt bedre for deg å bo der nå, fremfor hos pappa. Særlig med tanke på ditt privatliv. Kanskje det med å få dør ikke er helt umulig å få fikset, det trenger ikke være dyrt.

Du spør hva du skal si. Det du burde fokusere mest på for å få flytte til mamma, er at du ønsker å ta vare på relasjonen til pappa, og du tror dere to vil få det lettere om dere slipper å bo så tett på hverandre i en så trang leilighet. Kanskje kan dere treffes og ha samvær på andre måter. Hvis du sier noe slikt så fokuserer du på løsninger og ikke problemer. Du kan også vise til de to lovene jeg linket til over, som beskriver dine rettigheter som barnet i familien. Du kan si at det er vanskelig for deg å vente fordi du merker at det går ut over det mentale, og kanskje også konsentrasjonen på skolen? I tillegg vil jeg tro det er vanskelig å få tatt med venner hjem til pappa sin leilighet? Dette er også et argument - venner å det å få være sosial er viktig i en ungdom sitt liv. Nå vet jeg ikke hvor lenge det er til du er 14 år, men hvis du nettopp ble 13 så er ett år veldig lenge for en på din alder. Du kan be mamma og pappa vise forståelse for det. Jeg håper de vil lytte om du forsøker deg på en samtale. Gode tips til hvordan man gjennomfører en samtale om et vanskelig tema finner du her.

Jeg vil understreke for deg at det de voksne sitt ansvar å passe på at du har det best mulig oppi den vanskelige økonomiske situasjonen til familien din. Vil de ikke høre, så kan det være en ide at du kontakter barnevernet og spør om råd. Du kan ringe dit på egenhånd først og forklare situasjonen, og så kan den du snakker med finne ut sammen med deg hva dere skal gjøre videre. Barnevernet sin oppgave er jo å sørge for at alle barn og unge har trygge oppvekstsvilkår. Da kan bolig være en av tingene de hjelper foreldre med.

Videre, finnes det mange andre steder man kan søke støtte, dette kan foreldrene dine se på. Et bra sted å begynne er å be om veiledning på NAV. Det er flere ting NAV kan hjelpe med - alt fra bostøtte, til hjelp med å betale for barns fritidsaktiviteter, støtte til innkjøp av ulikt utstyr eller få dra på ferier. Sjekk også ut mer her, i denne artikkelen om det å ha dårlig råd og hva man kan gjøre.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no